Jeg har lenge vært engasjert i å få opp interessen for Matematisk-Naturvitenskaplige fag, for teknologi og for ingeniørfag. Kunnskap innenfor disse fagene er helt avgjørende for at vi skal møte framtidas utfordringer.
Det har vært mye oppmerksomhet om mangelen på ingeniører i den siste tiden.Blant annet har en spørreundersøkelse fra NAV vist at norske bedrifter kunne ønsket seg 16 000 flere ingeniører.
Nå har vi gått gjennom resultatene for 2011, og det er virkelig skikkelige framganger å melde om:
- Det totale antallet uteksaminerte kandidater er det høyeste på ti år, og for første gang over 6000 siden 2001. Økningen har vært på 21 prosent siden bunnåret i 2008 og på 12 prosent fra 2010 til 2011
- Antall uteksaminerte kandidater i Master i Teknologi (hovedsakelig det som tidligere var kjent som sivilingeniør) er det høyeste på ti år
- Antallet uteksaminerte ingeniører er det høyeste på ti år, og ligger bare 13 bak forrige rekord fra 1995
Tiltak som virker
I mange år har vi lagt fram strategier og satt i verk en rekke tiltak i hele utdanningsløpet. Da er det ekstra tilfredsstillende at tiltakene endelig ser ut til å ha effekt.
Tiltakene som har vært satt i verk omfatter blant annet kunnskapsinnhenting (Vilje-con-val), rekrutteringstiltak (ENT3R og Alpha rollemodeller), formidlingsaktiviteter (støtte til sentre for matematikk og naturfag, og til vitensentra), stimuleringstiltak (ekstrapoeng for realfag ved opptak), økonomiske tiltak (avskriving av studiegjeld) og kompetansetiltak for lærere.
I tillegg pågår det mange tiltak i grunnopplæringen under Kristin Halvorsens ansvarsområde. Interessen for realfagene må komme tidlig - gjerne i barnehagen - og vare hele livet!
Tror nok de tallene du henviser til bør gjennomgås litt grundigere.
SvarSlett1 - Summerer man tallene fra DBH "rått" fra så kommer man opp i en produksjon på 6056 kandidater i 2011 innenfor ingeniørfag, teknologi, sivilingeniør og matematisk-naturvitenskapelige fag. Dette inkluderer imidlertid bl.a. (a) kandidater på engelskspråklige mastergrader som først og fremst rekrutterer fra utlandet (ved UiS og NTNU bl.a.) og (b) en del feilregistreringer, for eksempel 10-11 kandidater (i 2010-2011) i eiendomsmegling ved UiN som er ført opp under matematisk-naturvitenskapelige studier, tilsvarende er 20-22 kandidater (i 2010-2011) ved regnskap/revisjon ved HiNT ført opp under matematisk-naturvitenskapelige studier.
2 - En del av produksjonen av kandidater innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag er innenfor (ren) biologi, weborientert IT osv. Dvs. studieretninger som næringslivet ikke har stor etterspørsel etter ("harde" realfag så som matematikk, fysikk, kjemi, "tung IT", samt ingeniørfag er det de etterspør). Evnen til å møte næringslivets behov for ingeniører og naturvitenskapelig kompetanse finner man ikke ved å summere tallene fra DBH "rått".
3 - Det interessante effektmålet er ikke hvor mange som tar en bestemt utdanning, men hvor stor andel av studentene som tar en bestemt utdanning. Summerer man tallene "rått" fra DBH får man en vekst på 17 % i antall uteksaminerte kandidater fra mat-nat + ing + siving + teknologi fra 2007 til 2011. Kandidater på idrett og øk.adm. utdanning økte imidlertid mer - med 29 %. Idrett og øk.adm. utdanning er ikke med blant de kampanjene som kjøres (lærer, førskolelærer, realfag)
4 - utviklingen på vgs. går i feil retning:
Andel som tar matematikk R1 på Vg2 som andel av de som tar norsk studiespesialisering på Vg2:
20,1 % i 2008-09
18,8 % i 2009-10
16,9 % i 2010-11
(dette målet er brukt for å unngå å gi for lave tall som følge av stroe tall når det gjelder norsk i påbygging til studiespesialisering). Og det lover ikke bra når det gjelder fremtidig rekruttering selv om man i 2011 fikk produsert en del kandidater
I sum, du bør være langt mer forsiktig med å bruke tallene slik det gjøres her.