Kvinnesaksnytt

Godt nytt år!

Et lite hefte fra Norsk Kvinnesaksforening ligger på mitt skrivebord. Der står det mye klokt, og det er en imponerende dugnadsinnsats som ligger bak. Torild Skard har en betydelig del av æren for det. Jeg har stor respekt for kvinner (og menn) som tar kvinnesak og kvinneperspektiv på alvor. Vi trenger dem!

På ett punkt mener jeg imidlertid at heftet ”Kvinnesaksnytt” tar feil; nemlig i artikkelen ”Ingen spor av 22. juli”. Etter kloke refleksjoner om behovet for større bevissthet omkring demokratiutvikling, folkeopplysning og politisk engasjement, hevdes det at det ikke finnes antydning til forskningsinnsats langs disse dimensjonene. Og Torild Skard spør retorisk: ”Hvordan skal vi da forhindre gjentakelse av 22. juli?”

I årets statsbudsjett er det imidlertid spor. Forskningsprogrammet ”Samfunnets kulturelle forutsetninger” er styrket med 5 millioner kroner. De samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene har fått økt sin grunnbevilgning med et tilsvarende beløp. Begrunnelsen for å øke ”Samkul”-programmet er blant annet at hendelsene den 22. juli 2011 viste oss at det er nødvendig med en dypere forståelse for hva som preger holdninger og samfunnsutviklingen. Her bør det være rom for både samfunnsvitenskap og humaniora. Mitt håp er at både Forskningsråd og forskningsmiljøene vil gå inn i dette og gi oss kunnskapsgrunnlaget for en bedre forståelse.

Jeg er overbevist om at kjønnsperspektivet er viktig i denne sammenheng. Lærdommen fra kvinnesak og kvinnekamp gir erfaringer til forståelse av ulike grupper i samfunnet, av behovet for inkludering og verdsetting, respekt og anerkjennelse.

Åse-Marie Nesse har skrevet et fantastisk dikt om den styrken som ligger hos generasjoner av kvinner:

Dei gamle kvinnene
Sterkare enn alle
er dei gamle kvinnene
dei kan bere sju vaksne søner
på strakt hjarta
løfte opp ein fallen sjømann
med sine krokete fingrar
falda i bøn
og utan å klage
kan dei vake under vekta av
ein gjennomsnitts småby
med blytunge sorger
som søv
sterkare enn alt i verden
er dei gamle kvinnene
dei lever av luft og einsemd
riv av kalenderen med stor ro
og greier nesten
å overvinne døden