Studentlivet før semesterstart

Det nærmer seg snart et nytt semester. Nye kandidater skal søke kunnskap – kunnskap vi trenger for å opprettholde velferdssamfunnet og skape nye verdier og løsninger. Kunnskap som er viktig for den enkelte. Da blir tanken på økonomi påtrengende for mange studenter (og for studentenes interesseorganisasjon NSO). Studenttida er kanskje den mest spennende man har i løpet av livet. Men økonomisk er det ingen dans på roser.

Det viktigste: Et sted å bo
Den viktigste enkeltfaktoren for studenter er bolig. Derfor har regjeringen satset hardt på utbygging av nye, rimelige studentboliger. Vi er nå oppe i et tempo på rundt 1000 nye studentboliger per år. Det skal vi fortsette med, og på sikt vil det hjelpe for enda flere. Vi har tredoblet takten i studentboligbygging sammenliknet med regjeringen fra før 2005. Hvis den hadde fortsatt, hadde over 3000 flere nå stått i kø for studentbolig.

Målet er 1000 nye studentboliger per år
Når det nærmer seg studiestart kommer det til å stå i avisene noe i retning av at ”vi ligger langt bak regjeringens eget mål om dekningsgrad på 20 prosent”. Vi har ikke et slikt mål. Først og fremst fordi det er et dårlig mål. Noen steder er det lett å få privat bolig. Da er det ikke noe poeng med like stor dekningsgrad som på steder der det er nesten umulig. Målet vårt er antall konkret antall studentboliger.

Jobbe ved siden av?
Det er mulig å klare seg med bare studiestøtta, dersom man har rimelig bolig (for eksempel studentbolig). Men for de fleste blir det et for begrenset liv. Vi har satt i gang en levekårsundersøkelse blant studenter for å få et best mulig grunnlag for å vurdere tiltak. Den informasjonen vi har i dag viser likevel klart at de aller fleste jobber ved siden av studiene. Den gode nyheten er at dette ikke virker negativt på studiene. De fleste blir mer strukturert av å ha en jobb ved siden av, og erfaringen fra arbeidslivet er positiv. Men selvsagt: målet er at flere skal kunne være heltidsstudenter.

Hva skjer med studiestøtta?
Den rødgrønne regjeringa har prisjustert studiestøtta hvert år (i motsetning til den forrige regjeringa). Det betyr at studiestøtta stiger med like mye som gjennomsnittelig prisstigning. Det er feil når NSO sier at boligutleieprisene ikke er inkludert i denne faktoren. Man kan selvsagt hevde at siden bolig er så viktig for studentene burde den telle mer, og at den har steget mer enn gjennomsnittet. På den annen side har ting som klær og mat steget mindre enn gjennomsnittet. Jeg tror gjennomsnittelig prisstigninger det mest ryddige. Alt annet blir for komplisert.

Studiestøtta er ment å dekke livsopphold mens man skaffer seg en utdanning. Det er ikke meninga at studiestøtta skal holde følge med lønnsutviklingen i samfunnet. Økt studiestøtte er av Regjeringen i Soria Moria 2 først og fremst prioritert til studenter med funksjonsnedsettelser og studenter med barn. Disse gruppene kommer først. Etter det får vi blant annet levekårsundersøkelsen som blir et viktig grunnlag for å diskutere det generelle nivået.

Gratis høyere utdanning
I motsetning til nesten alle andre land er høyere utdanning gratis i Norge. Det er ingen skolepenger. Vi har også gunstige ordninger for våre doktorgradskandidater. Dette er det grunnleggende i politikken for høyere utdanning. Og det setter oss i særklasse når det er snakk om studenter og økonomi.