For mye utdanning?

I fjor høst hadde både Klassekampen og Teknisk Ukeblad flere innlegg som argumenterte for at utdanningsnivået var blitt for høyt i Norge. Dette ble utløst av en kritikk av et forskningsarbeid fra Statistisk sentralbyrå (Bjørnstad m.fl.) som viste en framskriving av behovet for arbeidskraft etter utdanning frem til 2030. Diskusjonen ser ut til å ha blusset opp igjen nå, gjennom bl.a. et intervju i tu.no av Thomas Hylland Eriksen mandag 16. august. Det mest slående med alle disse meningsytringene er at det er et totalt fravær av henvisninger til forskning og studier på feltet. Akademisk arroganse vil jeg si – og ganske overraskende fordi kritikerne selv er forskere og burde være vant med å dokumentere påstandene sine.

Det argumenteres av flere for at en økning av antall studieplasser og oppfordring om å ta høyere utdanning vil ta folk bort fra fag- og yrkesopplæringen til høyere utdanning. Dette er en feilslutning, for det ene fører ikke automatisk til det andre. Det er viktig at alle forstår at det er både mulig – og svært ønskelig – at vi både får flere med fagopplæring og med høyere utdanning samtidig. Dette er hovedargumentet og grunnlaget i St.mld. 44 (2009-2010) Utdanningslinja – som Stortinget sluttet seg til i fjor.

For det første, vi trenger flere med høyere utdanning. Lærere, sykepleier og ingeniører er ikek minst de fagområder for høyere utdanning som Regjeringen har prioritert. Både i Norge og internasjonalt viser all forskning at behovet for høyt utdannet arbeidskraft øker og at vi vil hindre vekst og utvikling dersom vi ikke sørger for at flere tar høyere utdanning. Det er ganske lett å forstå hvorfor: På samme måte som senere års framskritt har vært mulig gjennom en betydelig styrking av høyt utdannet arbeidskraft, så vil framtidens utvikling også være avhengig av at arbeidskraften øker kompetansen og innsikten tilsvarende. Arbeidskraft erstattes av maskiner og avansert utstyr, og det krever stadig mer kompetanse for å drive og styre utstyret. Derfor må våre universiteter og høgskoler stadig utvikle kvaliteten og nye relevante studietilbud og derfor må stadig flere av framtidens sysselsatte ha utdanning herfra.

For det andre, vi trenger flere med fag- og yrkesopplæring. Det er allerede i dag mangel på arbeidskraft med flere typer fagutdanning, og SSBs framskrivinger viser at mangelen kan bli større i årene framover dersom ikke flere utdanner seg innen fag- og yrkesopplæringen. Dette gjelder særlig elektrofag, mekanikk- og maskinfag og en del bygg- og anleggsfag, og ikke minst helse- og sosialfag.

Det er ingen tvil om at de som ikke fullfører videregående opplæring er sårbare i arbeidsmarkedet. Deres tilknytning til arbeid er ofte tilfeldig og de er gjerne de første som må gå i vanskelige tider. De har mye lavere sysselsetting – og større arbeidsledighet – enn de som har fag- eller svennebrev og høyere utdanning. I tillegg viser statistikken at arbeidsgivere investerer vesentlig mindre i dem gjennom kurs og andre opplæringsaktiviteter enn i arbeidstakere med mer formell utdanning. Folk uten utdanning utover grunnopplæringen er overrepresenterte blant arbeidsledige, uføretrygdede og har mye større sannsynlighet for å bli domfelte, rusavhengige og få andre vanskeligheter. Det er selvsagt ikke slik at ufaglærte nødvendigvis faller ut av arbeids- og samfunnslivet, tvert i mot er det mange som klarer seg veldig bra, får gode og stabile jobber og oppnår mye høy realkompetanse gjennom å delta på arbeidsmarkedet. Men det er liten tvil om at konkurransen om de ufaglærte jobbene blir tøffere, samtidig som disse som gruppe er mer sårbare for negative konsekvenser.

Av et gjennomsnittlig årskull har rundt 70 prosent av ungdommene fullført videregående opplæring 5 år etter at de er ferdig med 10. klasse. Resten har enten avbrutt opplæringen, har fullført uten bestått eller de er fortsatt i videregående opplæring. Andelene som ikke består er oppsiktsvekkende stabil over tid. Det er årsaken til at kunnskapsministeren har satt i gang en omfattende og sammensatt satsing, Ny giv, som skal bidra til å heve andelen som fullfører.

SSBs framskrivinger viser at andelen sysselsatte uten utdanning utover grunnopplæring kommer til å bli redusert med 50 pst. (fra 27 pst. i 2007 til 18 pst. i 2030 av de sysselsatte) fram mot 2030. Også behovet for personer med gjennomført studieforberedende studieretning og handel- og kontorfag fra videregående skole uten ytterligere høyere utdanning vil reduseres merkbart, mens behovet for arbeidskraft med fag- og yrkesopplæring og høyere utdanning (på alle nivå) andelsmessig vil øke tilsvarende. Dette er en utvikling som vil prege andre sammenliknbare land slik som eksempelvis forskerne fra EU-prosjektet New Skills for New Jobs viser. Det er de ufaglærtes jobber som forsvinner, og nye jobber som skapes krever som oftest fag- eller svennebrev eller høyere utdanning. Det vil fortsatt være behov for en del ufaglært arbeidskraft til mange jobber, erstatningsbehovene for folk som slutter som følge av pensjonering eller liknende vil fortsatt være store. Men betydningen for økonomien og andelen av de sysselsatte uten formell utdanning vil altså i sum falle ganske merkbart. Det er viktig at de som uttaler seg om utdanningsbehov tar disse realitetene innover seg.

Heldigvis er vi inne i en ungdomsbølge for tiden. Antallet ungdommer i kullene vil vokse ganske merkbart i årene fremover. Antallet unge i alderen 19-29 år vil vokse med over 90 000 personer mellom 2008 og 2015, og økningen er på rundt 115 000 i 2020. I tillegg kommer ungdom som innvandrer til Norge. Norge har klart seg bemerkelsesverdig godt gjennom finanskrisen, og arbeidsinnvandringen er relativt høy. I ungdomsbølgen er det et betydelig potensial for å øke både antallet unge som tar og fullfører fag- og yrkesopplæring og antallet som tar høyere utdanning. Sammen med den andelen av ungdomskullene som i dag vokser opp uten å fullføre opplæring eller utdanning utover grunnskolen er det altså mange flere enn i dag som skal ha skole-, lære- og studieplasser. Regjeringen har heldigvis innsett dette og har ambisiøse planer for å øke antallet med fag- og svennebrev og med høyere utdanning, inklusive fagskoleutdanning. Det er viktig både for enkeltmenneskene og for økonomien vår at vi sørger for en god opplæring og utdanning til befolkningen, og det krever flere studieplasser og at flere gjennomfører og fullfører formell utdanning utover grunnopplæringen.

Jeg håper at også andre meningsbærere kan være enige i det.