Ikke dyptpløyende nok fra Fagerbergutvalget?

Mandag la Fagerbergutvalget fram sin rapport ”Et åpnere forskningssystem” (NOU 2011:6). Jeg synes utvalgets forslag til bedre måling av forskning (et forskningsbarometer) er verdifullt i videre arbeid i forskningspolitikken. Når det gjelder de politiske forslagene fra utvalget om økte forskningsbevilgninger er jeg ikke helt sikker på hvor mye nytt de tilfører. Det meste er kjent fra de ordinære budsjettkampene de siste årene.

Fagerbergutvalgets innstilling har allerede medført mange kommentarer (se for eksempel Knut Olav Åmås sin kommentar i Aftenposten 3. mai).

Forskningsbarometer: ”Måling med mening”
Utvalget kommer med verdifulle innspill til hvordan forskningsstatistikken kan brukes på nye måter for å utvikle bedre styringsverktøy i forskningspolitikken i årene som kommer. I høringsprosessen vil jeg spørre om hvordan dette kan bli et nyttig verktøy for så vel myndigheter, institusjonsledelse og forskere. Hvilke typer analyser kan man gjøre basert på dette? Og, hvordan kan det spille sammen med finansieringssystemene og den styringsdialogen vi har med institusjonene på en god måte.

Kunnskapsdepartementet la selv fram et forskningsbarometer i mars. At dette fikk samme navn som det utvalget foreslår er tilfeldig. Jeg sa den gangen at jeg håpet at Fagerbergutvalgets innstilling vil gi gode råd til hvordan indikatorer brukes til å forbedre det norske forskningssystemet ytterligere, og i rapporten har de gitt sine råd.

Om balanse mellom virkemidler
Det er positivt at utvalget er enig med meg i betydningen av å styrke frie konkurransearenaer for forskningsfinansiering. Jeg har prioritert å styrke den åpne arenaen i inneværende års budsjett med 60 mill kr. Sammen med at mellom 65- 70 % av FoU- finansieringen i UH-sektoren skjer gjennom grunnbevilgningen, gir denne økningen noe bedre rom for den forskerinitierte, nysgjerrighetsdrevne forskningen.

En god balanse mellom åpne konkurransearenaer på den ene siden og programsatsninger på den annen side er viktig. Programmene har ofte finansiering fra flere departementer. Programmene er dessuten ulike i sin innretning og åpenhet. Noen møter universitetenes forskning bedre enn andre, og universitetene har derfor ulik uttelling i programmene. Det er viktig at programmene også er med på å sikre den brede kunnskapsbasen, disiplinutvikling, grunnforsking, og rekruttering (og det siste gjør de!!),

Men jeg forventer også at forskningsmiljøene (også universitetene) retter seg mot disse nasjonale prioriteringene og bidrar med viktige kunnskapsbehov for samfunn og næringsliv. Dette er også god og legitim forskningsfinansiering!

Jeg vil sørge for at vi får systematisk kunnskap for å vurdere gjentatte påstander om at programmene er for smale, at de ekskluderer viktige fag og miljøer, og om det er uhensiktsmessige barrierer for forskningsinitiativ.

Balansen mellom virkemidlene vil være et viktig anliggende for meg videre. Vi må kontinuerlig vurdere balansen i systemet vårt, balansen i bruk av forskjellige virkemidler og balansen i bruk av konkurransearenaer og direkte midler til institusjonene. En prioritering av åpne konkurransearenaer kan ikke alene løse utfordringene institusjonene har i å prioritere.

Jeg har som statsråd vært opptatt av en tydelig ledelse og styring av våre universiteter og høyskoler. Det arbeides godt i universiteter og høgskoler med å profesjonalisere og styrke den strategiske og faglige ledelsen, med å utvikle profilerte institusjoner og med SAK. Jeg vil vurdere utvalgets forslag og analyser i dette lys. Vi trenger en politikk og vi trenger virkemidler og prioriteringer som styrker institusjonene som strategiske aktører. Dette mener jeg er vesentlig for å sikre kvalitet og bærekraftighet i vårt nasjonale system.

Om vekst i bevilgningene
Utvalget foreslår en bevilgningsøkning på to milliarder kroner til forskning. Jeg synes utvalget gjør det litt enkelt for seg selv gjennom å prioritere tiltak nesten utelukkende gjennom vekst i bevilgningene. Jeg hadde forventet meg noe mer dyptgående analyser bak forslaget om økte bevilgninger. Det er få forslag til omprioriteringer av dagens forskningsmidler.

Hvis vi skal måle denne regjeringens forskningssatsing i kroner og øre, er det bevilget ca 5 millarder kroner mer fra 2005 til 2011 ( i 2010-kroner). Prosentvis er dette den største økningen av alle satsingsområder. Som nedfelt i Soria Moria erklæringen og i forskningsmeldingen vil regjeringen fortsette å øke forskningsbevilgningene i årene framover, men tiltak med budsjettmessige konsekvenser må behandles i de ordinære budsjettprosessene.