Nytt Kulturhistorisk Museum

Det har vært mye diskusjon og mange utredninger rundt planene fra Universitetet i Oslo om et nytt Kulturhistorisk Museum. Inspirert av byutviklingen og planleggingen av den nye operaen, gikk museet og dermed universitetet selv tidlig ut med et klart ønske om å plassere et nytt museum i Bjørvika. Disse planene innebærer en flytting av vikingskipene og alle gjenstander fra vikingtid som i dag er plassert i eget hus på Bygdøy. Det er dette forslaget som har utløst store behov for risikovurderinger og utredninger.

Til tross for alt som ligger på bordet, har vi enda ikke en helhetlig vurdering av totalrisiko. Derfor arbeider Kunnskapsdepartementet nå med et mandat for et uavhengig ekspertutvalg med internasjonal deltakelse som skal vurdere denne helheten.

Det er ingen tvil om at Universitetet i Oslo trenger et nytt Kulturhistorisk museum. Men det er heller ingen tvil om at å utsette våre mest verdifulle kulturminner for den risiko en flytting innebærer, er en særdeles vanskelig beslutning. Viktingskipene er en viktig del av kulturarven, og risiko og eventuelle muligheter for skader må ses både i en nasjonal og en internasjonal kulturminnesammenheng. Vi må derfor være sikre på at vi har den best mulige kompetanse i dette viktige arbeidet. Jeg håper at det arbeidet som utvalget skal gjøre, også kan ha kulturminnefaglig overføringsverdi.

I disse dager verserer det noen regnestykker om hvor mye penger som allerede er brukt på utredninger. Fra Kunnskapsdepartementet har vi brukt ca 2,2 millioner kroner på ekstern kvalitetssikring av prosjektunderlaget, og dessuten ekstraordinært 562 000 på Trafikkanalyse Bygdøy. I alt 2,9 millioner. Jeg har forstått at universitetet mener å ha brukt opp mot 10 millioner, inklusive arbeid utført internt av de ansatte ved Kulturhistorisk museum knyttet til dette prosjektet over en rekke år. Statsbygg oppgir å ha brukt ca 10 millioner – først og fremst i forbindelse med planarbeid for utvikling av Bjørvika.

Nytt kulturhistorisk museum basert på så risikofylte premisser krever et særdeles solid beslutningsgrunnlag. Derfor er det ikke så oppsiktsvekkende at utredningene koster. Nå trenger vi den helhetsvurderingen som er nødvendig for å sikre et godt beslutningsgrunnlag og en faglig troverdighet. Utvalget bør få tid til å gjøre et grundig og viktig arbeid. Utgiftene til et slikt utvalgsarbeid vil være vel anvendte midler i en sak av så stor nasjonal verdi.