Tar vi med konsekvensene dette får i neste års budsjetter, gir dette rundt 8 000 flere studenter mulighet til å ta høyere utdanning i 2014.
Dette gir muligheter til god beredskap når det gjelder kunnskap. Den kommende økningen i ungdomskullene gjør det mulig å være godt forberedt på behovene framover. ”Utdanningsbølgen” setter oss i stand til å møte utfordringene – de globale, videreutvikling av velferdssamfunnet og for verdiskapingen.
Ferdig utbygd vil de nye studieplassene øke antall studenter med 8000. Fra før har regjeringa økt kapasiteten i høyere utdanning med 9000 plasser (ferdig utbygging av de 3800 studieplassene som kom i Revidert statsbudsjett 2009). Sammen med innsatsen fra lærestedene, holder regjeringen dermed godt følge med prognosene for vekst i studenttallene (se figur).
* Myndighetene finansierer fulltidsstudier, men i gjennomsnitt studerer den enkelte student rundt 75% (blant annen på grunn av deltid). En fulltids studieplass gir dermed rom for ”1,25 student”.
Studieplassene gir oss mulighet til å løse viktige nasjonale utfordringer. Vi prioriterer fagområder der samfunnet har behov i tiden framover; teknologi og realfag, lærerutdanning, helsefag og juss. I tillegg får institusjonene frie studieplasser som de kan bruke til å utvikle seg videre – helst i samarbeid med andre universiteter og høyskoler gjennom de såkalte SAK-prossessene – Samarbeid – Arbeidsdeling og Konsentrasjon. Dette er prosesser som Regjeringen støtter – også økonomisk.
På bakgrunn av den demografiske utviklinga vil tallet på studenter med dagens studieadferd øke med 13 000 i perioden 2010–14. Dersom man tar hensyn til en moderat gradvis økning i ønsket om å studere, vil tallet på studenter samlet trolig vokse med opp mot 24 000 fram mot 2014.
Tallet på registrerte studenter i høgre utdanning har økt betydelig i de siste tre årene. Ifølge tall frå Database for statistikk om høgre utdanning er det våren 2010 registrert over 189 000 egenfinansierte studenter. Dette er ca 8 100 flere enn på same tid i 2009 og 9 700 flere enn i 2008.
Mange institusjoner og utdanninger har godt med kvalifiserte søkere til studieplassene. Dette gjeld særlig i de store byene. Flere høgskoler i distriktene kan samtidig vise til økning i tallet på søkere i 2010 og mange har studietilbud der det er god konkurranse om studieplassene.
Næringsutviklinga og endra behov i arbeidsmarkedet gjør at vi på kort og mellomlang sikt blant annet vil trenge
- flere lærere
- flere teknologer og realister
- flere innen enkelte grupper samfunnsvitere (juss og øk-adm).
- Innenfor helse- og sosialfagsektoren har nye studieplasser gradvis hevet kandidatproduksjonen til et nivå som nasjonalt sett verker å tilfredsstille etterspørselen etter slikt personell de nærmeste årene. På dette området kan det likevel bli etterspørsel etter enkelte utdanninger.
Hei!
SvarSlettFlott at dere bygger ut kapasiteten - det er viktig å sikre god tilgang til høyere utdanning. Så får vi sammen jobbe for å også øke utdanningskvaliteten, det vet jeg at vi begge er opptatt av.
Og veldig flott at det nå kommer en egen studiefinansieringsordning for studenter med funksjonsnedsettelser, det betyr mye for disse studentene!
Anne Karine Nymoen,
leder for Norsk studentorganisasjon
Først: Gratulerer med blogg, den ser riktig pen ut!
SvarSlettOg det er bare å slutte seg til ønske om å satse på kunnskap og utdanning, gjennom flere studieplasser. Det tror jeg alle ønsker velkommen.
Så en kommentar til tabellen. Tallet på omtrent 222 500 studieplasser for 2010, hvor er det hentet fra? Ifølge Statsbudsjettveiledningen for 2010 var det 98 371 studieplasser ved norske UoU. Med en økning på 2 200 nye studenter vil tallet lande på omlag 100 500 studieplasser. OG antallet studieplasser og institusjonenes kapasitet vil ikke øke mer enn dette, om ikke det bevilges flere studieplasser seinere, selv om det i en periode vil øke inntaket mer enn output, og dermed antall studenter i sving.
Om det er antall registrerte studenter det refereres til, så var det ifølge DBH våren 2010 registrert i alt omlag 200 000 studenter, med alle kategorier inkludert. Er det slik at institusjonene har tatt opp 22 500 flere studenter dette høstsemesteret?
Forøvrig kan man se at det er nesten dobbelt så mange studenter som studieplasser finansiert gjennom strategisk tildeling over statsbudsjettet. Det er vel dokumentert at institusjonene derfor har tatt inn altfor mange studenter som det er, i forhold til tilgjengelige menneskelige, økonomiske og tildels materielle ressurser. Med utstrakt bruk av midlertidig ansatte, lite tid til FoU, dårlig lønnsutvikling, mindre oppfølging av og trangere kår for studentene som mulige konsekvenser. Dette er vel ikke noe en SV-statsråd kan leve godt med, og burde det ikke ha politisk prioritet å gjøre noe med det?
Jon Iddeng,
Forhenværende universitetslærer