Fagligheten forvitrer, mener Stein Evju fra juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo Han skriver dette i et innlegg i Dagens Næringsliv den 28. september. Evju mener – ”sett innenfra” – at manglende finansiering av økte studenttall fører til at fagligheten forvitrer, og han mener kvalitetsreformen har brakt oss i gal retning. Evjus innlegg reiser et interessant spørsmål: Hvordan vet vi om utviklingen har vært positiv eller negativ siden innføringen av kvalitetsreformen?
De aller fleste undersøkelser vi har peker på positive resultater av kvalitetsreformen fra 2003. Studentene følges opp bedre med det resultat at flere gjennomfører på normert tid og flere gjennomfører på den tiden de selv har planlagt. Resultatene av utdanning oppfattes som nyttig og god. Norske forskere publiserer stadig mer, og de blir stadig mer sitert av kolleger ute i verden. Norske forskere gjør det også bra i konkurransen om internasjonale forskningsmidler, for eksempel i EUs rammeprogram. Ikke minst er forskernes oppfatning av egen hverdag forbausende stabil, og svært sammenliknbar med forskere i andre land.
Det er heller ikke riktig at endringene ved universiteter og høyskoler ikke har vært fulgt opp med midler. Kvalitetsreformen var ekstraordinært fullfinansiert med den summen sektoren var enig om var nødvendig, over 1 milliard kroner fordelt over de første årene med reformen. Videre har veksten til høyere utdanning vært jevn og god over mange år, og nivået ligger på fjerdeplass i internasjonal sammenlikning. Offentlig finansiert forskning har tilsvarende vokst kraftig, og Norge er nå det landet som bruker nest mest offentlige midler på forskning i forhold til folketallet (etter Singapore).
Men Evju har rett i at det er viktige utfordringer å arbeide videre med. Statusrapporten for Kvalitetsreformen som ble laget i 2007, viste at selv om studentene ble bedre fulgt opp, ble også forskernes sammenhengende tid til forskning utfordret. En rekke evalueringer viser også at kvaliteten på forskning og utdanning er sterkt varierende, og at mye er for fragmentert. Videre har ”Handlingsromsgruppa” vist til viktige mekanismer som fører til at økninger i budsjettene ikke alltid gir seg utslag i en enklere hverdag for forskerne. UiOs prioriteringer av juridisk fakultet er et eksempel som handler om lærestedenes egne prioriteringer. Men overordnet er det slik at videre utvikling av kvalitetsreformen og finansiering av veksten i studenttall handler om regjeringens satsing og mitt ansvar.
Gode signaler, statsråd!
SvarSlettStatsråden kommenterer professor Stein Evjus innlegg i Dagens næringsliv og er skeptisk til hans påstand om sammenheng mellom innføringen av Kvalitetsreformen og faglig forvitring. Den diskusjonen vil nok fortsette. Like interessant er avslutningen på bloggen:
"Statusrapporten for Kvalitetsreformen som ble laget i 2007, viste at selv om studentene ble bedre fulgt opp, ble også forskernes sammenhengende tid til forskning utfordret. En rekke evalueringer viser også at kvaliteten på forskning og utdanning er sterkt varierende, og at mye er for fragmentert. Videre har ”Handlingsromsgruppa” vist til viktige mekanismer som fører til at økninger i budsjettene ikke alltid gir seg utslag i en enklere hverdag for forskerne. (...) Men overordnet er det slik at videre utvikling av kvalitetsreformen og finansiering av veksten i studenttall handler om regjeringens satsing og mitt ansvar."
Hva er det egentlig som står her? Jo, Kvalitetsreformen har ført til at
- sammenhengende tid til forskning er utfordret
- kvaliteten på forskning og utdanning er sterkt varierende og fragmentert
En opprydding her både fra politisk og institusjonelt nivå er påkrevet og nødvendig. Derfor gledelig med påpekingen av svakheter i systemet, statsråd!
Dessuten: Forskerforbundet har i lengre tid påpekt det skjeve forholdet som eksisterer mellom bevilgete midler og effekten på institusjonenes forskningsevne. Handlingsromutvalget la fram sin rapport i februar i år som viser hvorfor det er slik. Nå bekrefter ministeren at hun og dermed regjeringen har registrert at økte budsjetter ikke alltid fører til bedrete arbeidsbetingelser for institusjonenes vitenskapelige personale. Vi får håpe og vi regner også med at 5. oktober blir en god dag for UH-sektoren. Og vi håper og regner at statsråden nå følger opp "Handlingsrom for kvalitet" slik at pengestrømmen når dem som skaper viten og kompetanse til beste for samfunnet. Vi ser fram til mer blogging med positive signaler, Tora Aasland.Med vennlig hilsen Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet.