Forskning kan overføres

Det er vel kjent at bioteknologiselskapet Diagenic har utviklet en test for brystkreft basert på forskning på trær (http://www.umb.no/forsiden/artikkel/medisinsk-as-innovasjon). I en annen studie fra 80-tallet har forskere tatt for seg 600 vitenskapelige arbeider som dannet kunnskapsgrunnlag for framskritt innenfor kardiovaskulær forskning. 40 prosent av dem kom fra andre felter enn medisin. Denne typen forståelse er viktig for forskningspolitikken.

I forslaget til neste års budsjett har regjeringen foreslått å øke bevilgningen med 60 millioner kroner til den åpne konkurransearenaen for fremragende forskning i Norges forskningsråd (kjent som ”Fripro”). I konkurransen om disse midlene er det bare vitenskapelig kvalitet som teller. Dette er viktig for å finne fram til fremragende forskning som ikke fanges opp av noen strategier eller passer inn i lærestedenes satsinger.

Finne nye svar
Regjeringens satsinger på for eksempel klimaforskning fikk mye oppmerksomhet da jeg la fram forskningsmeldingen våren 2009. Men i alle omtaler av forskningsmeldingen sa jeg at det å ”finne svar på spørsmål som enda ikke er stilt” var den andre siden av saken. Det er riktig at det fins mye forskning verken politikere eller næringsliv evner å stimulere. Årets forslag til statsbudsjettet er min måte å vise at jeg mener alvor med denne politikken.

Samtidig er det viktig å være klar over at denne typen forskning, som man kan kalle ”forskerdrevet”, ”forskningsdrevet” eller ”nysjerrighetsdrevet”, foregår og skal foregå i hele forskningssystemet. Innenfor de store politiske satsingene har jeg vært opptatt av å rydde plass til forskning som er minst mulig programstyrt selv om de er del av en stor satsing. Forskningssentra for Miljøvennlig Energi (FME) er et eksempel på slik forskning innenfor klimasatsingen. Innenfor de store satsingene til Norges forskningsråd er FUGE (Funksjonell Genomforskning) et annet godt eksempel.

Forskningens innhold på dagsorden
Forskningen i Norge har hatt voldsom framgang over mange år. Veksten i budsjettene har vært betydelig og resultatene har vært meget positive. De siste årene har det derfor også blitt stadig tydeligere hvor viktig det er med kraftfulle verktøy for forskning. Store utstyrsmidler (280 millioner i året fra 2011) gjennom Norges forskningsråd er en måte å møte disse utfordringene.

Vi må bort fra en tankegang som skiller mellom det vi nå kaller grunnforskning og anvendt forskning, eller mellom programforskning og grunnforskning. I stedet bør vi spørre oss om hva vi ønsker å oppnå med forskningen. Det å bygge opp kunnskapsgrunnlaget eller å ha kunnskapsberedskap, er to gode svar som ikke uten videre er nytteorientert. Ut fra mål for forskningspolitikken må vi spørre hvordan vi skal utnytte styrkene til de forskjellige aktørene, enten de er på universiteter, høyskoler, institutter eller i næringslivet.