mandag 18. juni 2012

Om lokale planprosesser


Rogaland er et fylke med stort press og mange planer. Sterke utbyggingsinteresser både for boliger, næringsliv og infrastruktur utfordrer helhetsperspektiv med miljø-, jordvern- og naturmangfoldsinteresser. I et spennende og nødvendig samarbeid mellom kommunene Sandnes, Time og Klepp (kalt Bybåndet sør) er man nå midt inne i en slik diskusjon. Og i en såkalt bakgrunnsartikkel i Aftenbladet 12. juni 2012, gir journalist Geir Sveen til beste likt og ulikt om Fylkesmannens rolle i saken om Bybåndet sør. Selv om både Sveen og andre må synse det de vil om Fylkesmannen, er det her behov både for folkeopplysning og for aldri så lite opprydding.

Selv om Fylkesmannen ikke var med på oppstart-bussturen i 2009, så har vi hele tiden applaudert planarbeidet som et viktig samarbeid mellom tre kommuner: Sandnes, Time og Klepp. På samme måte som Sandnes øst, er dette en naturlig oppfølging av Fylkesdelplanen for langsiktig utvikling på Jæren, vedtatt av Fylkesting og Regjering i 2001. Og på samme måte som i Sandnes øst: Fylkesmannen har ikke ”ombestemt seg underveis”, men hele tiden vært lojale mot de vedtak som ble gjort i Fylkesdelplanen. Der er det viktig å lese både kart og tekst. På de områdene som angir utviklingsretning står det helt tydelig i Regjeringens vedtak: ”Hensynet til jordvernet må veie tungt ved detaljplanleggingen i planperioden”. Det er der vi er nå, også når det gjelder Bybåndet sør, og hensynet til jordvern er ikke blitt mindre viktig i løpet av de ti årene som har gått av planperiodens 40-årige perspektiv.

Fylkesmannen har sitt mandat fra Storting og Regjering; det er der det viktige grunnlag legges både for jordvern, for miljøhensyn og for gode planprosesser.

I Bybåndet sør-prosessen er det ikke Fylkesmannen som har gjort det ”umulig” å lage en bindende plan. At jordvernhensyn må tas på alvor, betyr ikke at alt stopper opp. Heller ikke at kollektivutbygging med bedre tilrettelegging for buss og bane må prioriteres. Jærbanen ligger der som en særdeles viktig kollektivtrasé allerede.  Her har det hele tiden vært forutsigbare signaler. Men når det bygges på planer (”prinsipp-planen”) som ikke følger de formelle føringene lagt i Plan- og bygningsloven, så skapes ekstra utfordringer i planprosessen. Her det viktig å komme videre – helst i fellesskap – slik at planleggingen framover kan skje etter den prosedyre som loven bygger på. Det er selvsagt hver enkelt kommune som skal ta avgjørelsene som angår eget område, men det er avgjørende at de tre kommunene sammen med fylkeskommunen og Fylkesmannen fortsetter et planarbeid som nødvendigvis må strekke seg ut over kommunegrensene.

Der det er sterke utbyggingsinteresser er man naturlig nok opptatt av veiutbyggingen. Rogaland ligger svært dårlig an når det gjelder kollektivtilbud, og med planlegging av store nye boligområder er det helt avgjørende at man får kollektivtilbud på plass: først og fremst bane, men også traséer for buss. Men å bare være opptatt av at flere privatbiler skal fram, blir feil, ikke minst for næringslivet som da opplever enda mer forstoppelse i trafikken. Derfor er helhetlig planlegging viktig fra første stund. Her er også Fylkesmannens mandat tydelig: Stortinget vedtar ikke bare transport- og vegpolitikken, men også de lover og regler som sikrer miljøet og mangfoldet. Den regionale stats oppgave er å praktisere dette.

Da er det ikke ”veiene som legger til rette for Jærens nye by” som Sveen skriver, men en helhetlig tenking som inkluderer oppvekstmiljø, matproduksjon, folkehelse, transport og næringsliv. Vi skal ha plass til mange og mye, men folk skal leve et godt liv på Jæren!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar