tag:blogger.com,1999:blog-4483208651790167802024-03-05T19:06:59.925+01:00TORABlogg om kunnskap og forvaltningKristianfjhttp://www.blogger.com/profile/04760907914006463464noreply@blogger.comBlogger33125tag:blogger.com,1999:blog-448320865179016780.post-88384836866699390492015-02-16T09:04:00.000+01:002015-02-16T09:05:00.438+01:00De vanskelige menneskerettighetene
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Comic Sans MS;">Noen regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter har i de
siste ukene hatt en bratt læringskurve når det gjelder menneskerettighetene. I
Norge har vi sluttet oss helhjertet til både FN’s verdenserklæring for
menneskerettigheter fra 1948 og til de viktige konvensjonene om økonomiske,
sosiale og kulturelle rettigheter og om sivile og politiske rettigheter. Vi har
også vært pådrivere for konvensjoner mot tortur, for barns rettigheter, mot rasediskriminering
og mot kvinnediskriminering. Vi har aktivt støttet Europarådets europeiske
menneskerettskommisjon og den europeiske menneskerettighetsdomstolen. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Comic Sans MS;">Selvsagt vet vi at det også forekommer brudd på
menneskerettighetene her i landet. Men da stilles de ansvarlige til ansvar, og
det er vanskelig å gjøre seg usynlig overfor en klar folkemening. Vi har derfor
med rimelig rak rygg kunnet formane våre utsendinger til land som Kina,
Russland, Aserbajdsjan og andre hvor vi vet at menneskerettighetene brytes, at
de skal konfrontere disse lands ledere med det. Vi krever klar tale om at slike
brudd er uakseptable.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Comic Sans MS;">Inntil vi plutselig møter oss selv i døra. Håndteringen av
asylbarna mener mange er over grensen til det vi kan akseptere i lys av
konvensjonen om barns rettigheter og sivile rettigheter generelt. Forslaget om
forbud mot tigging og forbud mot å hjelpe tiggere viste en grotesk skyggeside
av vårt velfødde samfunn og den egoistiske trangen til ikke å «skitne til» våre
velpleide uterom i store og små byer. Men saken om Mulla Krekar har i all sin
komikk og i alt sitt påfølgende alvor gitt noen og enhver en hjemmelekse. Noen
trodde det var en egen lov om menneskerettigheter - og den ville de endre! Man
var fortørnet over at «menneskerettighetene» hindret en lov-og-orden-regjering
i å skåne samfunnet for uønskete elementer. Det er kanskje bra vi ikke vet om
alle de febrilske forsøkene våre myndigheter har gjort for å kvitte seg med
mullaen.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Comic Sans MS;">For menneskerettighetene er godtatte erklæringer og
konvensjoner som er overordnet vår egen lovgivning. Heldigvis har Norge – ikke
minst nå i den siste revisjonen av Grunnloven – inkludert disse fundamentale
rettighetene i sin egen lovgivning. Det er det som er målet for alle FN-land.
FN-pakten som ble inngått etter de brutale overgrep under 2. verdenskrig,
synliggjorde menneskerettighetene og gjorde beskyttelse av dem til et
mellomstatlig anliggende. Pakten forpliktet medlemslandene til å sikre
menneskerettighetene og de grunnleggende frihetene for sine innbyggere.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Comic Sans MS;">Med dagens medier kommer vi tett på. Vi får overgrepene
billedliggjort og direkte inn i stua. Faren er at vi venner oss til det, og
sløves. Men organisasjoner som Amnesty International, Røde Kors,
Flyktninghjelpen og andre bidrar aktivt og effektivt til å bringe fram
informasjon. Og stadig flere bryr seg. Når ytringsfriheten utfordres som i
angrepet på Charlie Hebdo i Paris i januar, eller som angrepet på møtet om ytringsfrihet og det jødiske fellesskapet i København i februar, ser vi hvor sterkt det virker å
forenes i reaksjonene. Og det er viktigere enn noensinne for alle land å ta vare på sine minoriteter.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Comic Sans MS;">Debattene om ytringsfrihetens grenser i forhold til
religioner og ideologier fortsetter – og bra er det. Her er det også behov for
en verdensomspennende overbygning, noe FN-systemet arbeider med i dag i
forbindelse med FNs nye mål etter 2015. Dagens medier viser også til fulle
engasjementet for asylbarna og for dilemmaet Mulla Krekar har utløst.<o:p></o:p></span></div>
Tora Aaslandhttp://www.blogger.com/profile/02290700205285925420noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-448320865179016780.post-83803834548692170472014-01-28T20:32:00.000+01:002014-01-28T20:32:01.338+01:00En bekjennelse og en hyllest
<br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Comic Sans MS;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;">«Dråpene</b> rev seg
løs fra bølgeskavlene og pilte ut i rommet. Et øyeblikk bar vinden dem på
ryggen, et øyeblikk kledte sola på dem. Et øyeblikk glemte de havet, hjemlandet
de forlot. Så vendte de tilbake med nesten uhørlige plask – av fryd eller
frykt. Dråper på havet. Fugler under himmelen. Mennesker på jorda.»<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Comic Sans MS;">Kolbein Falkeid får ha meg tilgitt at jeg ikke har satt opp
dette diktet på poetisk vis med korte linjer og mye luft og tid til tanken. Men
i prosatekst er diktet like innholdsrikt og meningsfylt. Ikke minst som tanker
ved et årsskifte. Mitt nyttårsønske for jorda vår er at fryden vinner og
frykten taper. At alle verdensledere forstår at man i lengden ikke kan holde
seg selv oppe ved å holde andre nede.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Comic Sans MS;">Gjennom 20 år som fylkesmann i Rogaland har jeg møtt mange spennende
og forventningsfulle mennesker og forsamlinger. Jeg har holdt hundrevis av
taler og har lagt vekt på å forstå folket og kulturen, og å bringe den
forståelsen både i og utenfor fylket. Jeg har nå en viktig bekjennelse å komme
med: jeg har alltid hatt med meg minst en av Rogalands diktere eller
åndshøvdinger i bagasjen. Takket være treffende formuleringer, vurderinger,
tankemosaikk og livserfaring skjønnsomt anrettet skriftlig, har jeg hatt den beste
forankringen – og en helt spesiell inspirasjon!<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Comic Sans MS;">Noen av diktene og strofene kan gjenfinnes i NOU’er og andre
prosaiske dokumenter. Dikt er lest i regjeringslunsjer, i departementenes
fredagsmøter, på universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter, til
studenter og professorer, for næringsliv og arbeidsliv, for fylkesmenn og
politikere.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Comic Sans MS;">Jeg tror ingen har hatt vondt av det. Av og til smitter det,
og uansett blir det tatt godt imot. Mange spør om å få diktet etterpå.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Comic Sans MS;">Som rogalandstaler har jeg spesiell glede av skattkistene
til fire diktere. Åndshøvdingen <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Arne
Garborg</b> er overraskende tidløs. Han har skrevet noe som passer for enhver
anledning: fra psykiatrikonferanser til likestilling og kvinnesak. Overraskende
aktuell er et stykke skrevet i 1882 – for 133 år siden (!), nemlig
«Kvinnestudentar». Den er en hyllest til Cecilie Thoresen som var den første
kvinnelige studenten ved Universitetet i Oslo, og inneholder særs gode
formuleringer om kunnskap. Dikterdronninga <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Åse-Marie
Nesse</b> fra Klepp har mer enn noen annen nydelige formuleringer om
kvinneperspektiv, om liv og død, om frihet og landskap i natur og menneskesinn.
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Gunnar Roalkvam</b> behersker kunsten å
formulere hverdagen i korthet – gjerne med et smil, en ettertanke eller et med
barns sinn. Her er det mye god samfunnsanalyse!<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Comic Sans MS;">Men den jeg vil hylle i dag er dikterkjempen <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Kolbein Falkeid</b>. Nylig passert 80 år i
fin stil, og med et tankevekkende fødselsdagsintervju i Klassekampen på dagen
sin den 19. desember. Her er han opptatt av at barn beholder evnen til undring.
Falkeid har selv skrevet fine dikt om denne undringen. Jeg har ofte brukt
diktet «Virkelighet» med blant annet følgende formuleringer:<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Comic Sans MS;">«…Samtidig vet jeg at ei fyrstikke
er noe annet og mer enn ei fyrstikke, fordi avstanden mellom atomene i treflisa
er relativt større enn de endeløse rommet mellom stjernene.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Comic Sans MS;">Derfor disse spørsmåla: Hva er
lite? Hva er stort? Hva er virkelighet? Fins det virkeligheter bak
virkeligheten?» <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Comic Sans MS;">Evnen til undring, evnen til å se
både det store og det lille i samfunnet, trangen til å svare på spørsmål som
enda ikke er stilt: alt dette finnes i Kolbein Falkeids 22 diktsamlinger. Han
har diktet og formulert seg gjennom egen sorg, han deler sin uro med oss, og
han har gjennom sine tekster til noen av Vamps beste sanger formidlet meningsfylte,
glade og vare tekster til den store verden. I fødselsdagsintervjuet er han
opptatt av at det finnes mer ved mennesket enn å være opptatt av økonomisk
vekst og handel. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Innsikt og ydmykhet gir
næring for sjelelig vekst. Kloke ord i en tid preget av kjøpehysteri!
Falkeid sier selv at han opplever en dyp ærbødighet for tilværelsen: vi som
hyller ham opplever en dyp ærbødighet for denne vår aller flotteste dikter og
nysgjerrigper!<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Comic Sans MS;">Min hyllest til 80-åringen er også
et håp jeg tolker hos ham om at dette året og årene som kommer må ha
horisontene i seg slik at vi har noe å strekke oss etter og noe meningsfylt vi
lever for. Grunnlovsjubileumsåret 2014 gir rom for slike ettertanker - for vi vil jo utvikle vårt demokrati....!</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Comic Sans MS;">Slik formulerer han det i diktet «Horisontene»:<o:p></o:p></span></div>
<br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Comic Sans MS;">"Og horisontene roper på oss alle. Kom nå, sier de, kom nå.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Comic Sans MS;">Kom nå, sier horisontene i en rettferdig verden. Kom nå,
sier horisontene i menneskene rundt deg. Kom nå, sier horisontene i sekundene.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Comic Sans MS;">De uoppnåelige horisontene. Verden døde uten dem."</span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Comic Sans MS;">Litt seint, men likevel et spennende år 2014 til alle, og takk og gratulerer til Kolbein
Falkeid. Du har vist meg mitt Rogaland, og min vei mot horisontene!</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Comic Sans MS;">(For ordens skyld: dette innlegget har jeg også publisert i Stavanger Aftenblad)</span></div>
Tora Aaslandhttp://www.blogger.com/profile/02290700205285925420noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-448320865179016780.post-45977830416947794072013-04-06T10:33:00.002+02:002013-04-06T10:33:53.313+02:00Det nytter! Om kvinnekamp og stemmerett
<br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Da jeg drev
valgkamp på 1980-tallet, var en av mine beste motstandere Fridtjof Frank
Gundersen fra Fremskrittspartiet. Prinsipiell, konsekvent og med klar tale: mot
at kvinner skulle delta i samfunnet på lik linje med menn.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Han satte ord på
det i et av sine skrifter: «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Kvinner og
menn er i høyeste grad likeverdige… Det jeg er imot, er at kvinner skal tvinges
ut fra hjemmet, som en følge av våre offentlige utgifter. For kvinner i
arbeidslivet resulterer ofte i ineffektiv itet i produksjonen. Som igjen fører
til høyere priser – som i sin tur tvinger kvinner ut i arbeidslivet… En ond
sirkel, med andre ord.</i>»<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Gundersen hadde også noen gullkorn om
kvinnesak: «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">I mine guttedager var ord som
kvinnfolkmas og kjerringtull i flittig bruk. I dag er de åpenbart strøket av
ordlisten. Men det betyr selvsagt ikke slutten på maset. Forskjellen er bare at
maset nu er blitt organisert og offentlig sanksjonert. Kvinnesaken er blitt et
slags offisielt vassaue som stirrer på deg overalt…</i>»<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Jeg bidro nok til Gundersens
opplevelse av å bli stirret på den gang på 1970- og 80-tallet - sammen med en
rekke andre kvinner og menn som kjempet for likestilling og kvinnesak. Og både
i tenking og praksis har vi heldigvis kommet lenger i dag. Men vi er ikke i mål
med likestilling mellom kjønnene. Det er lett å glemme at seirene ikke er
vunnet en gang for alle. Tilbakslagene kommer, men vi får et stadig bedre
kunnskaps- og erfaringsgrunnlag til å nedkjempe dem og faktisk se at samfunnet
har utviklet seg. At lover er vedtatt. At ordninger er etablert og respektert.
At holdningene til likestilling aldri er likegyldige, men stadig mer positive.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Den 11. juni 2013
er det 100 år siden alle kvinner fikk stemmerett i Norge. Det er et jubileum det
er vel verdt å feire, og det gjøres da til gangs over hele landet – hele året.
Vi feirer at demokratiet ble tilgjengelig for alle. Før 1913 måtte du enten
være rik eller mann for å ha stemmerett. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Norge var et
foregangsland når det gjaldt allmenn stemmerett. Bare Finland var før oss. Både
kvinners rettigheter generelt og allmenn stemmerett spesielt var sterke
elementer i en viktig internasjonal demokratiutvikling. Men det var en lang
kamp både for Norge og for andre land. Mange av målene er enda ikke nådd, og
kampen går videre. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Vi hedrer i år
våre formødre og de sentrale foregangskvinnene for allmenn stemmerett. Den
kampen begynte allerede på 1800-tallet, og kulminerte i Norge som nevnt i 1913
med enstemmig vedtak i Stortinget om allmenn stemmerett. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Camilla Collett banet vei for kvinnestemmer i
den offentlige debatt. Camilla var født i 1813, og det kom sterke kvinner etter
utover 1800-tallet. Noen av de viktigste forkjemperne for kvinners stemmerett
og kvinners deltakelse i samfunnet vokste opp i tiårene fra 1850 og utover.
Gina Krog ble født i 1847, Fredrikke Marie Qvam i 1843, Fernanda Nissen i 1862
og Rogalandsaktivisten Anna Gjøstein ble født i 1869. Alle disse har betydd mye
for kvinnekamp og for stemmerett til alle. De skapte møteplasser og debattfora.
De bevisstgjorde seg selv og andre med kunnskap om urettferdighet og urett. De
skaffet seg utdanning og kunnskap: Kunnskap er makt!<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">En hovedaktør i
forrige århundres kvinnesaksarbeid, Ragna Nielsen (1845-1924), skrev i 1904 et
brev til framtidens kvinner anno 2000 og spurte retorisk om de ville ut av
sløvhet og resignasjon og heller være med i historien:<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">«Norske kvinner
som klever i år 2000, I vil kunne besvare det. Har norske kvinner i det 20.
århundre benyttet alle de fordeler, all den adgang til utvikling, som
foregående århundre ikke bød kvinnene, har de .. arbeidet fram en kvinnetype så
fullkommen som verden aldri før så? Har de ikke det, har de dårlig benyttet sin
Frihet.» (Gjengitt etter Oltedal og Skre, «Formødrenes stemmer», Pax forlag
2013.)<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Jeg tror at
kvinnene i generasjonene etter 1904 har vært ganske dyktige til å benytte sin
frihet. Kvinnekampen og kampen for reell likestilling har gått videre, og
kanskje antatt nye former. Men mye gjenstår, og derfor må presset
opprettholdes. Det er et tilbakeslag for likestillingen at arbeidsmarkedet i
Norge er så sterkt kjønnsdelt. Kvinner (og menn) velger svært tradisjonelt. Vi
har behov for flere kvinnelige ingeniører og flere mannlige førskolelærere og
lærere. Uten alle kampanjene hadde bildet sikkert vært enda skjevere. Det er
også et godt stykke igjen til vi har likelønn her i landet<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">I dag handler
kvinnekampens kunnskapsutfordring om å få flere kvinner i ledende posisjoner:
både i politikk, akademia og næringsliv. Norge har også her kommet langt, ikke
minst i politikken, men det er fremdeles for mange hindre underveis til jobbene
som kvinnelig professor eller kvinnelig administrerende direktør. Virkemidlene
er der – det gjelder å bearbeide negative holdninger og å tørre å gå foran!<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Eksemplet Marie
Curie er fascinerende: hun mottok to Nobelpriser: i fysikk i 1903 og i kjemi i
1911. Men hun ble diskriminert av sin samtid både på grunn av sitt kjønn og på
grunn av sine handlinger; dvs livsførsel. Følgende ord fra Marie Curie taler
sitt tydelige språk: ”La verken mennesker eller hendelser ta motet fra deg!”<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";"><o:p> </o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Kvinnekampen og
likestillingskampen har gått videre både etter 1913 og senere. Vi er enda ikke
i mål, for eksempel når det gjelder likelønn for menn og kvinner og når det
gjelder holdninger til kjønn. Fremdeles er det sterke krefter som motarbeider
likestilling og like rettigheter for alle. Og mange land kjemper i dag de
kampene som våre formødre kjempet for hundre år siden.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Det er ikke uten
grunn at sterkt religiøse bevegelser som Taliban forsøker å hindre at jenter
tar utdanning. Eller at fattigdom, sykdom og nød fører til begrensninger av
frihet og aktivitet – spesielt for jenter. Vi vet også at i kriger og
konflikter blir kvinner brukt og misbrukt – nærmest som en del av den voldelige
krigføringen. Det er derfor svært forståelig at engasjement for fred samler
kvinner over hele verden. Kampen for et likestilt og verdig liv er først og
fremst en kamp mot vold og undertrykking, men også en kamp for menneskeverd.
For retten til å leve et anstendig liv i eget land.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">I utviklingsland
er det kvinner som går foran i kampen for mat, helse, bolig og utdanning. En
kapitalistisk verdensøkonomi med stor tro på markedet gjør dette arbeidet tungt
og vanskelig. Mange kriger og konflikter gjør det ikke bedre. På samme måte som
miljøet utarmes av overgrep og menneskeskapte klimaendringer, utarmes verdens
fattige befolkning av beinharde økonomiske realiteter hvor verdier som
menneskeverd, rettferdighet og rettigheter ikke får plass.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">I forbindelse med
stemmerettsjubileet i Norge i 2013 vises en norsk film om indiske kvinners
situasjon. ”Gulabi Gang” (den rosa gjengen) viser kvinners kamp for rettigheter
og forandring i provinsen Uttar Pradesh. Filmen viser holdninger og handlinger
som vi møter over hele verden, i alle slags samfunn. Holdninger og handlinger
som vi kjenner igjen fra likestillingskampens begynnelse her i landet – og som
det finnes rester av enda.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">En klok amerikansk
kvinne har engang sagt: ”Det de færreste tenker over er at en kan tjene minst
like mye penger på å ødelegge en sivilisasjon som på å bygge den opp.”
(Margareth Mitchell)<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Når vi ser oss
tilbake, ser vi at kvinnenes deltakelse i politikk og arbeidsliv har virket.
Pionerkvinnene så nøden og fattigdommen på nært hold, og kjempet mot alkoholens
ødeleggelser og for bedre lønn og vilkår i samfunns- og næringsliv – både for
kvinner og menn. Som alt samfunnsengasjement handler kvinnekamp og kvinnesak om
å synliggjøre. En rekke forhold som tidligere var skjult, er avdekket gjennom
kvinners økte innsats i arbeidsliv og politikk. Vold og undertrykking som
tidligere var skjult, er synliggjort gjennom kvinners engasjement. Et godt
eksempel er arbeidet med krisesentrene. Men også omsorgsbehovene,
barnehageplassene, skolefritidsordningene, trafikksikkerheten: er saker som i
dag er naturlige og viktige for fellesskapet – som er et felles ansvar. Det
gjelder bare å sørge for at det er nok ressurser, at nedskjæringer i offentlige
budsjetter ikke rammer disse viktige fellesoppgavene. For det er fremdeles
krefter som argumenterer med at mye av dette kan privatiseres og dermed
usynliggjøres. Og vi vet at det da er kvinnene som må ta støyten.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";"><o:p> </o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Vi har mye å takke
våre formødre for. I år hedres de med arrangementer av alle slag. Nytt lys
kastes over historiene om kampen for stemmerett. Det er nødvendig å synliggjøre
sammenhengene mellom engasjement og resultater. Og vi må lære av pionerkvinnene
og bli inspirert av dem til å føre verdier som rettferdighet og solidaritet
videre. Kvinnebevegelsens gode gamle tre-trinns oppskrift: bevisstgjøring,
organisering og handling er fremdeles kraftfulle virkemidler. Bevisstgjøring
handler om at man er klar over undertrykking og urettferdighet og at det
synliggjøres slik at det skaper motivasjon. Organisering handler om fellesskap,
om organisasjoner eller nettverk. Når vi står sammen, blir handlingene sterkere
og mer kraftfulle, enten det gjelder endring av samfunnets strukturer eller
endring av holdninger.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Den stemmeretten
som likestillingspionerene kjempet fram for hundre år siden må brukes! I år er
det valg: vi kan ikke forholde oss likegyldige til den viktige seieren som vårt
demokrati fikk i 1913! Vi bør ta Ragna Nielsens utfordring til ”fremtidens
kvinner anno 2000” på alvor. Selvsagt skal friheten benyttes!<o:p></o:p></span></div>
Tora Aaslandhttp://www.blogger.com/profile/02290700205285925420noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-448320865179016780.post-33328174428292102322012-11-27T18:30:00.004+01:002012-11-27T18:30:47.697+01:00Om å ta ansvar
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">For meg har det
aldri vært tvil: å ta ansvar er <u>ikke</u> det samme som å gå av som leder.
Noen later til å mene det: for dem er den eneste logiske tenkingen åpenbart at
når noen tar på seg et ansvar for en uønsket hendelse, så er neste skritt automatisk
å forlate sin post. Og alle spørsmål, alle resonnementer, alle debatter er
bygget på denne feilaktige logikk.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Statsministeren
har standhaftig og overbevisende trygt stått fram i debatten etter 22.
juli-katastrofen og tatt på seg ansvaret. Det overordnete ansvaret som en
toppleder skal ta. Han har pekt på forskjellen mellom skyld og ansvar. Han har
redegjort for det ansvaret forvaltningen har: påpekt svakhetene, men også
styrkene. Han har bedt om en rapport som gir den usminkete sannhet om hva som
sviktet i de systemene og organisasjonene som samfunnet har for å hindre eller
begrense terrorhandlinger. Rapporten var brutalt ærlig, men kunne ikke peke på
én enkelt årsak. Det var mange elementer på flere nivåer som gjennom rapporten
har lagt grunnlaget for nødvendige endringer; ja, rett og slett for hvordan
lederansvaret skal følges opp.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Skylden er
terroristens - ene og alene. Han har ikke tatt noe ansvar - snarere tvert imot.
Han gikk til brutalt angrep på et samfunn og på mennesker i samfunnet med det
mål å ødelegge mest mulig. Han ødela mange liv og mye annet. Men det samfunnet
han hadde som mål å ødelegge, det samfunnet og det fellesskapet er faktisk
styrket gjennom rettssaken og gjennom det politiske og forvaltningsmessige
ansvaret som er tatt også i ettertid.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Skyld er gjenstand
for straffeutmåling og diskusjoner om erstatning. Ansvar er noe helt annet. Det
kan ikke måles i penger, og har ingenting med soning eller straffeutmåling å
gjøre. Derfor er budsjettdiskusjonene meningsløse når det er moral, kultur og
kommunikasjons-<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>og samhandlingsevne det
er snakk om. Derfor blir det så umulig å være på statsministerjakt når det ikke
har skjedd et konkret og avgjørende lov- eller regelbrudd. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>På VG'sk vis reiser man galgen, kriminaliserer
forvaltningens aktører og bruker alle krefter i jakten på ansvarlige (det vil
her si skyldige) i et politisk lederskap som i prinsippet kunne utgått fra alle
partier.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Stortingets
kontroll- og konstitusjonskomité har et viktig ansvar i å definere utøvelse og
utvikling av demokratiet på vårt høyeste politiske nivå. De har åpenbart vært
frustrert over at ulike ledere på mellomnivå har gitt uklare og ulike svar når
det gjelder ansvar. Det er selvsagt viktig - ikke minst i beredskapssammenheng
- at alle er kjent med sitt eget og andres ansvar. Men her hadde det nok vært
en fordel om komitéen hadde begynt på toppen. Ikke minst for å understreke det
gode ansvarsprinsippet at Stortinget kjenner bare statsråden. Det er svært
spesielt at Stortinget regisserer en seanse hvor statsrådenes eget embetsverk
settes opp mot statsrådene selv. Jeg tror ikke det er til det gode hverken for
demokratiet eller for konstitusjonen.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Når det gjelder
det politiske ansvar, handler det om tillit. Opposisjonen i Stortinget (som er
i mindretall) kan selvsagt fremme forslag om mistillit – til en statsråd, til
statsministeren eller til regjeringen. Men da skal det kjempes med blanke våpen
i Stortingssalen. Å tåkelegge denne klare delen av vår konstitusjon i en
rettergang hvor skyld og ansvar rotes sammen, undergraver demokratiet. Det er
bra at vi har en statsminister som tar ansvar og dermed følger opp
fellesskapets viktige løfte etter angrepet den 22. juli 2011: å styrke
demokratiet.<o:p></o:p></span></div>
Tora Aaslandhttp://www.blogger.com/profile/02290700205285925420noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-448320865179016780.post-80847376769946889952012-08-23T21:13:00.001+02:002012-08-23T21:13:31.418+02:00Boligbygging eller natur? Ja takk, begge deler!
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";"></span> </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">I de siste ukene
har debattene rast heftig om boligbygging her i landet. Bygges det nok mindre
boliger? Er det altfor dyrt å bo? Må boligbygging vike på grunn av jordvern
eller naturmangfold?<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Noen elementer i
denne debatten skal jeg la ligge i denne omgang. Det bygges studentboliger som
aldri før. Men det kan aldri bli en løsning for alle. De unge som må ut i det
private boligmarkedet, opplever for høye priser og for liten tilgang på små
boliger eller utleieleiligheter. Her har kommunene en viktig jobb å gjøre: mer
differensiert boligbygging!<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Den politiske opposisjonen, særlig Høyre, går til angrep på alt som forsinker aller stopper boligbygging. Det
gis et inntrykk av at den sittende regjering holder seg med et byråkrati og et
forvaltningsregime som gjør hva de kan for å forhindre en effektiv
boligbygging. Slik er det selvsagt ikke. Grunnlaget for det som byråkrati og
forvaltning gjør er vedtak fattet i Stortinget eller forskrifter til lover det
er stor politisk oppslutning om, enten det handler om jordvern, naturmangfold
eller lokalt sjølstyre.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Det harselleres
over altfor mange innsigelsesmyndigheter og over påståtte meningsløse
innsigelser. Kommunenes interesseorganisasjon KS har prisverdig fått utarbeidet
en rapport om innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt sjølstyre (Asplan
Viak 2012). Selv om det opplagt er noen forbedringspunkter, er funnene
interessante:<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoListParagraphCxSpFirst" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<span style="font-family: Symbol; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><span style="font-family: "Comic Sans MS";">Det er
bred enighet om at innsigelsesinstituttet er nødvendig for å sikre at kommunen
i sitt planarbeid også tar hensyn til nasjonale og viktige regionale interesser<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<span style="font-family: Symbol; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><span style="font-family: "Comic Sans MS";">Selv
om det er rundt 20 mulige innsigelsesmyndigheter, kommer de fleste innsigelsene
til kommuneplaner fra fylkesmann, fylkeskommune og statens vegvesen. Her er det
store muligheter til samordning, og til å løse sakene lokalt. Det skjer også i
stor grad.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoListParagraphCxSpLast" style="margin: 0cm 0cm 10pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<span style="font-family: Symbol; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><span style="font-family: "Comic Sans MS";">I 2010
var det bare 30 av ca 2200 plansaker som fikk sin avgjørelse i
Miljøverndepartementet. Det betyr at de aller fleste konfliktsakene løses på
lavere nivå, som oftest gjennom mekling.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Som fylkesmann har
jeg i mange sammenheng medvirket både til å samordne de statlige fagområdene og
til å øke forståelsen i kommunene når det gjelder Stortingets vedtak om den
nasjonale politikken. Dette under skiftende politiske regimer. Staten skal være
forutsigbar og mest mulig samordnet; kommunene må erkjenne at de nasjonale
forventningene angår også dem.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">De viktigste
lærdommene av KS sin rapport og av mange års erfaringer er at kontakten mellom
stat og kommune må etableres tidlig i planprosesser, at innsigelser må være
godt begrunnet og begrenses til viktige og prinsipielle saker, at staten må
være mest mulig samordnet, og at kommunene må ha kunnskap om viktige nasjonale
og regionale føringer.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Arealkonflikter er
den viktigste årsak til innsigelser. Men landet rundt er det gode planprosesser
i gang som viser at det på tvers av politiske og forvaltningsmessige skiller er
fullt mulig å bli enige om arealbruk både til boligbygging, til landbruk, til
transportsystemer og til naturkvaliteter. Bare man klarer å samarbeide.<o:p></o:p></span></div>
Tora Aaslandhttp://www.blogger.com/profile/02290700205285925420noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-448320865179016780.post-53623854495773963702012-07-07T10:27:00.002+02:002012-07-07T10:27:27.972+02:00Vindkraft - nasjonalt og regionalt ansvar?<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Olje- og
energidepartementet ga den 5. juli 2012 konsesjoner til fem vindkraftverk sør i
Rogaland. Med 172 enorme vindturbiner og en årlig produksjon på om lag 1,3 TWh,
er dette er den største vindkraftutbyggingen så langt i Norge.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Konsesjonene er resultatet av en lang og
grundig prosess hvor ivrige utbyggeres interesser er veid opp mot natur- og
miljøhensyn. Selv om ingen har fått det helt som de ville, har både
OED-ministeren og miljøvernministeren uttalt seg positivt om vedtaket.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Vedtaket kom som
svar på en rekke klagesaker på det som i utgangspunktet var NVE sitt forslag,
og som var enda mer gigantisk. På mange måter er vedtaket klargjørende; men en
sitter unektelig igjen med noen store spørsmål som ikke er besvart. Ikke minst
når det gjelder det regionale plansystemet.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Det er bred
enighet i Norge om ytterligere satsing på fornybar energi. Vannkraften spiller
en meget stor rolle for landets energiforsyning, og gir oss et verdifullt
utgangspunkt. Sol og vind og biomasse utvikles som gode supplementer, ikke
minst i erkjennelsen av at avhengighet av ikke fornybar energi ikke er
bærekraftig. Selv om det er grader av konflikter og skadevirkninger, er det
ingen energikilde som ikke krever inngrep i naturen. For å få best mulig
forutsigbarhet og oversikt, trenger vi kunnskap og gode planprosesser. Og for å
styrke de demokratiske verdiene, må slike oversikter og prosesser være åpne og
inkluderende. Folk må få vite, og folk må få være med på å bestemme.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Rogaland var
tidlig ute med å ta dette på alvor når det gjaldt vindkraft. Som en del av det
regionale plansystemet ble det utviklet egnethetsanalyser for plasseringer av
vindparker, og det ble laget – og vedtatt – en fylkesdelplan for vindkraft. Planen
er godkjent av Miljøverndepartementet. Det var selvsagt en positiv holdning til
vindkraft som supplerende energikilde, men fylkespolitikerne sammen med andre
regionale aktører ønsket å vurdere og prioritere<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>hvor vindturbinene skulle plasseres – og ikke
skulle plasseres.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">I OED’s vedtak av
5. juli har disse regionale planprosessene og resultatene av dem hatt liten
verdi. Enkelt kan man si at det er gitt konsesjoner til de plasseringene som
var mest konfliktfylt – med hederlig unntak av Moi-Laksesvelafjellet. Det er
selvsagt positivt at OED i sin beslutning har foretatt meget grundige
vurderinger av naturmangfold og miljøtiltak, og at det har hatt betydning for
de avslag som er gitt. Det er også en sterk vektlegging av avbøtende tiltak – i
erkjennelse av at uheldige naturinngrep ikke er til å unngå. Alt dette er
viktige skritt i riktig retning.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Men spørsmålet
blir stående ubesvart: hva er poenget med det regionale plansystemet i slike
saker? Med ny plan- og bygningslov og stor vekt på det regionale planansvaret, får
man et sterkt inntrykk av at det er det motsatte som her har skjedd.
Avveiningen av hensyn mellom overordnet energipolitikk og lokal og regional
arealbruk krever uansett enda bedre vurderingsgrunnlag. Styrken ved det
regionale plansystemet er at de ulike hensynene blir forankret på det regionale
nivå. Dette må styrkes, ikke svekkes. Her har ikke minst staten en stor
utfordring.<o:p></o:p></span></div>Tora Aaslandhttp://www.blogger.com/profile/02290700205285925420noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-448320865179016780.post-84901462498749596642012-06-18T18:17:00.002+02:002012-06-18T18:17:48.999+02:00Om lokale planprosesser<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Rogaland er et
fylke med stort press og mange planer. Sterke utbyggingsinteresser både for
boliger, næringsliv og infrastruktur utfordrer helhetsperspektiv med miljø-,
jordvern- og naturmangfoldsinteresser. I et spennende og nødvendig samarbeid
mellom kommunene Sandnes, Time og Klepp (kalt Bybåndet sør) er man nå midt inne
i en slik diskusjon. Og i en såkalt bakgrunnsartikkel i Aftenbladet 12. juni
2012, gir journalist Geir Sveen til beste likt og ulikt om Fylkesmannens rolle
i saken om Bybåndet sør. Selv om både Sveen og andre må synse det de vil om
Fylkesmannen, er det her behov både for folkeopplysning og for aldri så lite
opprydding.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Selv om
Fylkesmannen ikke var med på oppstart-bussturen i 2009, så har vi hele tiden
applaudert planarbeidet som et viktig samarbeid mellom tre kommuner: Sandnes,
Time og Klepp. På samme måte som Sandnes øst, er dette en naturlig oppfølging
av Fylkesdelplanen for langsiktig utvikling på Jæren, vedtatt av Fylkesting og
Regjering i 2001. Og på samme måte som i Sandnes øst: Fylkesmannen har ikke
”ombestemt seg underveis”, men hele tiden vært lojale mot de vedtak som ble
gjort i Fylkesdelplanen. Der er det viktig å lese både kart og tekst. På de
områdene som angir utviklingsretning står det helt tydelig i Regjeringens
vedtak: ”Hensynet til jordvernet må veie tungt ved detaljplanleggingen i
planperioden”. Det er der vi er nå, også når det gjelder Bybåndet sør, og
hensynet til jordvern er ikke blitt mindre viktig i løpet av de ti årene som
har gått av planperiodens 40-årige perspektiv.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Fylkesmannen har
sitt mandat fra Storting og Regjering; det er der det viktige grunnlag legges
både for jordvern, for miljøhensyn og for gode planprosesser.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">I Bybåndet sør-prosessen
er det ikke Fylkesmannen som har gjort det ”umulig” å lage en bindende plan. At
jordvernhensyn må tas på alvor, betyr ikke at alt stopper opp. Heller ikke at
kollektivutbygging med bedre tilrettelegging for buss og bane må prioriteres.
Jærbanen ligger der som en særdeles viktig kollektivtrasé allerede.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Her har det hele tiden vært forutsigbare
signaler. Men når det bygges på planer (”prinsipp-planen”) som ikke følger de
formelle føringene lagt i Plan- og bygningsloven, så skapes ekstra utfordringer
i planprosessen. Her det viktig å komme videre – helst i fellesskap – slik at
planleggingen framover kan skje etter den prosedyre som loven bygger på. Det er
selvsagt hver enkelt kommune som skal ta avgjørelsene som angår eget område,
men det er avgjørende at de tre kommunene sammen med fylkeskommunen og
Fylkesmannen fortsetter et planarbeid som nødvendigvis må strekke seg ut over
kommunegrensene.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Der det er sterke
utbyggingsinteresser er man naturlig nok opptatt av veiutbyggingen. Rogaland
ligger svært dårlig an når det gjelder kollektivtilbud, og med planlegging av
store nye boligområder er det helt avgjørende at man får kollektivtilbud på
plass: først og fremst bane, men også traséer for buss. Men å bare være opptatt
av at flere privatbiler skal fram, blir feil, ikke minst for næringslivet som
da opplever enda mer forstoppelse i trafikken. Derfor er helhetlig planlegging
viktig fra første stund. Her er også Fylkesmannens mandat tydelig: Stortinget
vedtar ikke bare transport- og vegpolitikken, men også de lover og regler som
sikrer miljøet og mangfoldet. Den regionale stats oppgave er å praktisere
dette.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: "Comic Sans MS";">Da er det ikke
”veiene som legger til rette for Jærens nye by” som Sveen skriver, men en
helhetlig tenking som inkluderer oppvekstmiljø, matproduksjon, folkehelse,
transport og næringsliv. Vi skal ha plass til mange og mye, men folk skal leve
et godt liv på Jæren!<o:p></o:p></span></div>Tora Aaslandhttp://www.blogger.com/profile/02290700205285925420noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-448320865179016780.post-49799508966386017012012-05-16T09:05:00.002+02:002012-05-16T09:05:43.696+02:00Løsningsorientert fylkesmannRogaland er et av fylkene i landet med størst vekst. Dette merkes kanskje aller mest i Stavanger-regionen. En ung befolkning, store ambisjoner om boliger og arbeidsplasser, optimisme i næringslivet: alt dette fører til et stort press på knappe arealer.<br />
Utålmodigheten er stor: her skal det helst "gis gass" også fra statlige myndigheters side. Det ropes på en løsningsorientert fylkesmann, særlig når det gjelder arealkonfliktene. For areal er et knapphetsgode, og det meste av utviklingen ønskes der hvor også den beste landbruksjorda er. I disse tider hvor bøndene synliggjør nødvendigheten av et godt landbruk, blir vi minnet på hvor viktig det er å ta hensyn til matproduksjonen når arealbruken bestemmes.<br />
I slike situasjoner er gode overordnete planer helt nødvendig. I fylkesdelplanen for Jæren, som ble vedtatt og stadfestet for 10 år siden, er det et 40-årsperspektiv. De mest utålmodige vil helst at det som er planlagt i et 40-årsperspektiv skal skje i de første 10 årene. Da eskalerer selvsagt konfliktnivået. I sin stadfesting av denne langsiktige planen var regjeringen tydelige på at "hensynet til jordvernet må veie tungt ved detaljplanleggingen i planperioden". Derfor er hensyn til jordvernetnoe av det viktigste å få avklart når kommunene nå arbeider med kommuneplaner og kommuneoverskridende planer.<br />
Jeg vil som fylkesmann selvsagt være løsningsorientert. Og dersom kommunene tar inn over seg den helheten som de nasjonale føringene gir: først og fremst jordvern og at det er gode kollektivtilbud på plass samtidig med utbyggingen, så vil det være så mye lettere å finne fram til løsningene.<br />
Vi har gode dialoger på gang nå med de mest berørte kommunene. Jeg har tillit til at kommunene ser betydningen av de nasjonale føringene som er avgjørende for helhetsperspektivet, og som Storting og Regjering har vedtatt.<br />
Med et slikt utgangspunkt skal vi være løsningsorientert - sammen!<br />Tora Aaslandhttp://www.blogger.com/profile/02290700205285925420noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-448320865179016780.post-81107731849368473302012-04-17T20:21:00.002+02:002012-04-17T20:23:37.099+02:00Tilbake som fylkesmannEtter å ha vært statsråd for forskning og høyere utdanning i nesten fire og et halvt år, er jeg nå tilbake som fylkesmann i Rogaland - en stilling jeg hele tiden har hatt permisjon fra. Det har vært en utrolig spennende statsråds-tid. På samme måte som jeg kunne dra nytte av forvaltningserfaring som statsråd, kan jeg nå dra nytte av statsrådserfaringen som fylkesmann.<br />
<br />
Ledererfaringene som fylkesmann spenner fra beredskap og risikostyring til tilsyn og dialog stat/kommune, fagkunnskapen omfatter et stort felt som inkluderer miljø, landbruk og næringsutvikling, utdanning og barnehager, barnevern, helse- og sosialpolitikk, rettssikkerhet og klagebehandling. Og ikke minst: samordning av statlig politikk.<br />
<br />
Dialog og samordning er også viktige elementer i hverdagen for en statsråd med forskning og høyere utdanning som ansvarsområde. Jeg har fått med meg et godt og mer omfattende kunnskapsgrunnlag for å drive god forvaltning. Samtidig tror jeg det er lagt et grunnlag for høyere kvalitet og bedre samordning mellom våre forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner. Det overordnete målet er uansett det samme: å skape et bedre samfunn bygget på et helhetlig kunnskapsgrunnlag og med godt samspill både mellom kompetente fagfolk og mellom de ulike aktørene.<br />
<br />
Jeg vil fortsette bloggen min, men kommer naturlig nok til å ta opp tema som også angår forvaltningen. Jeg håper det kan være av interesse både for gamle og nye nettverk!Tora Aaslandhttp://www.blogger.com/profile/02290700205285925420noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-448320865179016780.post-83545889160888832952012-03-10T10:20:00.004+01:002012-03-10T11:55:09.882+01:00Kvinneuniversitetet Norden<div>Det har det siste døgnet vært en rekke medieoppslag om Kvinneuniversitetet Norden som kan lede til misforståelse om hva som faktisk har skjedd. Her er noen nøkkelinformasjoner:</div><ul><li>Begrunnelsen for at jeg har engasjert meg i denne saken er at de opprinnelige stifterne av Kvinneuniversitetet ble utsatt for en urett da tilskuddet ble overført fra KD til BLD i 2008 og vedtektene ble forsøkt endret (søknaden om å endre vedtektene ble avslått av Stiftelsestilsynet i 2009). Som resultat av en lang prosess, ga KD og BLD støtte til etableringen av Kvinneuniversitetet Norden som en minnelig ordning og for å ivareta den opprinnelige stiftelsens intensjoner. </li>
<li>Jeg er ikke inhabil: De opprinnelige stifterne representerer en tverrpolitisk gruppe, men Berit Ås har vært en ildsjel i dette. Jeg har ikke et personlig nært forhold til Berit Ås, og jeg har i hele saken forholdt seg profesjonelt til Berit Ås, til dels gjennom advokater. </li>
<li>Representanter for Kunnskapsdepartementets embetsverk har deltatt i alle møter med Berit Ås. </li>
<li>Jeg arbeidet ikke med denne saken som konstituert Barne- og likestillingsminister våren 2011.</li>
<li>Kvinneuniversitetet er omtalt i statsbudsjettet for 2012. Hvorvidt omtalen burde vært mer presis og utfyllende skal jeg gi Kontroll og konstitusjonskomiteen en skikkelig vurdering av. </li>
<li>Jeg mener bestemt at det derfor ikke er snakk om noe lovbrudd. </li>
</ul>Tora Aaslandhttp://www.blogger.com/profile/10839904682667225390noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-448320865179016780.post-66513672182758482472012-03-05T10:50:00.006+01:002012-03-05T11:47:20.344+01:00Rekordtall for ingeniør, teknologi og realfag<div style="TEXT-ALIGN: left">Jeg har lenge vært engasjert i å få opp interessen for Matematisk-Naturvitenskaplige fag, for teknologi og for ingeniørfag. Kunnskap innenfor disse fagene er helt avgjørende for at vi skal møte framtidas utfordringer.</div><br /><br />Det har vært mye oppmerksomhet om mangelen på ingeniører i den siste tiden.Blant annet har en spørreundersøkelse fra NAV vist at norske bedrifter kunne ønsket seg 16 000 flere ingeniører.<br /><br />Nå har vi gått gjennom resultatene for 2011, og det er virkelig skikkelige framganger å melde om:<br /><br /><ul><br /><li>Det totale antallet uteksaminerte kandidater er det høyeste på ti år, og for første gang over 6000 siden 2001. Økningen har vært på 21 prosent siden bunnåret i 2008 og på 12 prosent fra 2010 til 2011</li><br /><li>Antall uteksaminerte kandidater i Master i Teknologi (hovedsakelig det som tidligere var kjent som sivilingeniør) er det høyeste på ti år</li><br /><li>Antallet uteksaminerte ingeniører er det høyeste på ti år, og ligger bare 13 bak forrige rekord fra 1995</li></ul>De som ble uteksaminert i 2011, ble tatt opp før 2008. Hvis vi ser på hvordan opptakstallene har utviklet seg de samme årene er det også en sterk vekst. Det betyr at vi kan forvente at veksten i ferdige kandidater vil fortsette i årene som kommer.<br /><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiO3TJrFeRlrVmiExeAxW7ph12vuCfRF86hNF4UfSG_s-VOLLsCJ9jkoMQr-Rnqg1QBWLWIJks16tOuV7VUAaPEV9fY3SOLM015exZXJMKq59iKlwKe_M2eo90bnAIj3O_3fJbvGn3GIPNp/s1600/141103er017.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5716355403201557042" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: pointer; HEIGHT: 274px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiO3TJrFeRlrVmiExeAxW7ph12vuCfRF86hNF4UfSG_s-VOLLsCJ9jkoMQr-Rnqg1QBWLWIJks16tOuV7VUAaPEV9fY3SOLM015exZXJMKq59iKlwKe_M2eo90bnAIj3O_3fJbvGn3GIPNp/s320/141103er017.jpg" border="0" /></a><br /><br /><b>Tiltak som virker</b><br /><br /><div>I mange år har vi lagt fram strategier og satt i verk en rekke tiltak i hele utdanningsløpet. Da er det ekstra tilfredsstillende at tiltakene endelig ser ut til å ha effekt. </div><br /><div><br /></div><br /><div>Tiltakene som har vært satt i verk omfatter blant annet kunnskapsinnhenting (Vilje-con-val), rekrutteringstiltak (ENT3R og Alpha rollemodeller), formidlingsaktiviteter (støtte til sentre for matematikk og naturfag, og til vitensentra), stimuleringstiltak (ekstrapoeng for realfag ved opptak), økonomiske tiltak (avskriving av studiegjeld) og kompetansetiltak for lærere. </div><br /><div><br /></div><br /><div>I tillegg pågår det mange tiltak i grunnopplæringen under Kristin Halvorsens ansvarsområde. Interessen for realfagene må komme tidlig - gjerne i barnehagen - og vare hele livet! </div>Tora Aaslandhttp://www.blogger.com/profile/10839904682667225390noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-448320865179016780.post-9785527509273874622012-01-24T10:17:00.011+01:002012-01-24T13:13:30.481+01:00Paradokser om forskernes arbeidstid<div><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkvpP7rGegUUeTCgLKHFLWj3iXZJz3GeLxWAZz5nLb2ypRH911z2xqCSdNPa9eekN6N6KlcOwbgJUIbc1pIABIepq_K6u-tOrgd1mTYr6fmPgWMo40VNG4C5_WSkKSFX_X5wPvhPP6Fcpz/s1600/AFI+rapport.jpg"><img style="margin: 0px 0px 10px 10px; width: 180px; height: 200px; float: right; cursor: pointer;" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5701127774652468738" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkvpP7rGegUUeTCgLKHFLWj3iXZJz3GeLxWAZz5nLb2ypRH911z2xqCSdNPa9eekN6N6KlcOwbgJUIbc1pIABIepq_K6u-tOrgd1mTYr6fmPgWMo40VNG4C5_WSkKSFX_X5wPvhPP6Fcpz/s200/AFI+rapport.jpg" /></a></div><div><strong>Tirsdag 24. januar ble Arbeidsforskningsinstiuttets <a href="http://www.forskningsradet.no/no/Nyheter/Universitetsforskere_arbeider_ikke_mer_enn_tidligere/1253972526982?WT.ac=forside_nyhethttp://www.forskningsradet.no/no/Nyheter/Universitetsforskere_arbeider_ikke_mer_enn_tidligere/1253972526982?WT.ac=forside_nyhet">rapport om arbeidstid i Universitets- og høyskolesektoren </a>offentliggjort.</strong> </div><div>Resultatene viser at </div><div>- Forskere jobber mye – kanskje for mye. Men det ikke det de er misfornøyde med. De jobber mye på grunn av høye faglige ambisjoner og forventninger. </div><div>- Mye arbeid ser ikke ut til å true forskningen. De som jobber mest underviser minst og<br />forsker mest. </div><div>- Tidsbruken er overraskende stabil over tid</div><div>- Tid brukt på administrasjon har minsket kraftig (fra 17% til 12%)</div><div>- Det er fremdeles endel forskjeller mellom kvinner og menns arbeidstid. Utfordringen er at kvinnene opplever tidskonflikten noe hardere enn menn. </div><div> </div><div> </div><div><br /><strong>Hva må gjøres?</strong></div><div>For å bedre forholdene for vitenskaplig ansatte ved høyskoler og universitet tror jeg vi må adressere tre paradokser:</div><p><em>”Byråkratiparadokset”</em> må løses: Tiden brukt på administrasjon har minket, samtidig som de ansatte føler at det har økt. </p><ul><li>Vi har kommet langt i å minske den faktiske tidsbruken på administrasjon. Nå må innsatsen rettes mot det som irriterer mest. </li><li>Myndighetene må minske unødvendig rapportering og dobbeltarbeid, lærestedene må forenkle og kvitte seg med gamle og byråkratiske regler, den enkelte leder må se kritisk på møtebruk og bruk av korte tidsfrister, og den enkelte må se kritisk på egen organisering av arbeidsdagen.</li></ul><p><em>"Tidsfordelingsparadokset”</em> må løses: Folk jobber på høyskoler og universitet fordi de ønsker frihet, samtidig som det fremstår som uklart hvordan arbeidsoppgaver fordeles. </p><ul><li>Det er et sterkt behov for at ledelse, arbeidstakerorganisasjonene og de enkelte forskere setter seg ned og lager systemer for fordeling av byrder og goder på en måte som sikrer innsyn, medinnflytelse og fornuft. Det er oppsiktsvekkende hvor svakt dette står i sektoren i dag. Stikkord: Ledelse, ledelse, ledelse. </li><li>Det er fornuftig at dette sikres gjennom god dialog mellom organisasjonene og ledelse. Det er ikke nødvendig at dette løses likt alle steder. </li></ul><p><em>”Normaliseringsparadokset”</em> må løses: ansatte etterspør både normale arbeidsforhold og frihet til å følge sine ambisjoner</p><ul><li>Det må lages arbeidsdager og arbeidsmønstre som gjør det mulig å skape karriereveier, trygghet og utvikling. Det må være mulig å ha små barn og samtidig har ambisjoner i jobben. Kanskje må ”machokulturen” vike noe i forskningssektoren?</li><li>Arbeidet med å skape rom for forskning må videreføres. Det er uklart hva som legges i begrepet ”sammenhengende tid til forskning”, men det pågår mange spennende former for å organisere hverdagen og semestre på som bør videreutvikles. </li></ul><p>AFI har laget en interessant rapport som kan drive debatten om arbeidstid fremover. </p></div>Tora Aaslandhttp://www.blogger.com/profile/10839904682667225390noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-448320865179016780.post-86329794953066274262012-01-19T17:58:00.000+01:002012-01-19T17:59:43.732+01:00KvinnesaksnyttGodt nytt år!<br /><br />Et lite hefte fra Norsk Kvinnesaksforening ligger på mitt skrivebord. Der står det mye klokt, og det er en imponerende dugnadsinnsats som ligger bak. Torild Skard har en betydelig del av æren for det. Jeg har stor respekt for kvinner (og menn) som tar kvinnesak og kvinneperspektiv på alvor. Vi trenger dem!<br /><br />På ett punkt mener jeg imidlertid at heftet ”Kvinnesaksnytt” tar feil; nemlig i artikkelen ”Ingen spor av 22. juli”. Etter kloke refleksjoner om behovet for større bevissthet omkring demokratiutvikling, folkeopplysning og politisk engasjement, hevdes det at det ikke finnes antydning til forskningsinnsats langs disse dimensjonene. Og Torild Skard spør retorisk: ”Hvordan skal vi da forhindre gjentakelse av 22. juli?”<br /><br />I årets statsbudsjett er det imidlertid spor. Forskningsprogrammet ”Samfunnets kulturelle forutsetninger” er styrket med 5 millioner kroner. De samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene har fått økt sin grunnbevilgning med et tilsvarende beløp. Begrunnelsen for å øke ”Samkul”-programmet er blant annet at hendelsene den 22. juli 2011 viste oss at det er nødvendig med en dypere forståelse for hva som preger holdninger og samfunnsutviklingen. Her bør det være rom for både samfunnsvitenskap og humaniora. Mitt håp er at både Forskningsråd og forskningsmiljøene vil gå inn i dette og gi oss kunnskapsgrunnlaget for en bedre forståelse.<br /><br />Jeg er overbevist om at kjønnsperspektivet er viktig i denne sammenheng. Lærdommen fra kvinnesak og kvinnekamp gir erfaringer til forståelse av ulike grupper i samfunnet, av behovet for inkludering og verdsetting, respekt og anerkjennelse.<br /><br />Åse-Marie Nesse har skrevet et fantastisk dikt om den styrken som ligger hos generasjoner av kvinner:<br /><br />Dei gamle kvinnene<br />Sterkare enn alle<br />er dei gamle kvinnene <br />dei kan bere sju vaksne søner <br />på strakt hjarta<br />løfte opp ein fallen sjømann<br />med sine krokete fingrar<br />falda i bøn<br />og utan å klage <br />kan dei vake under vekta av<br />ein gjennomsnitts småby<br />med blytunge sorger<br />som søv<br />sterkare enn alt i verden<br />er dei gamle kvinnene<br />dei lever av luft og einsemd<br />riv av kalenderen med stor ro<br />og greier nesten <br />å overvinne dødenTora Aaslandhttp://www.blogger.com/profile/10839904682667225390noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-448320865179016780.post-87937238569350105102011-12-06T14:15:00.000+01:002011-12-06T14:17:25.471+01:00Desemberrapport fra Vitenskapsåret 2011Vitenskap for alle!<br />Året 2011 ble spesielt på mange måter. Midt i feiringen av 200 års-jubiléet for Universitetet i Oslo, og midt i våre mangfoldige diskusjoner om vitenskapens plass og kunnskapens behov, rammet et brutalt angrep vårt demokrati og vår ungdom. Men midt i alt det vonde framstår debatter, ord og tanker om en mer åpen, inkluderende og demokratisk framtid. Her har også vitenskapen sin plass.<br /><br />Da vi planla Vitenskapsåret, var målet å synliggjøre forskningens betydning for samfunnsutviklingen: for næringsutvikling, for klima, miljø, helse og velferd, men også for utviklingen av verdier og idéer.<br /><br />Folk må forstå hva forskerne mener – også når de sier at det er viktig å forske for erkjennelsens skyld. Alle skal eie forskningen, ikke bare forskerne. Dette er også grunnen til at jeg valgte å gå bredt ut for å treffe dem som blir påvirket av forskningen, og trekke dem inn i den forskningspolitiske diskusjonen.<br /><br />Nå har selvsagt ikke alle arrangementene vært for folk flest, men på mange har vi hentet inn folk utenfor forskningspolitikkens indre krets. På konferansen om forholdet mellom vitenskap og samfunn ”Kan vi stole på vitenskap?” inviterte vi noen skoleklasser fra videregående skoler. De elevene imponerte – og de stilte både statsråder og forskere noen av de beste og mest utfordrende spørsmålene i hele vitenskapsåret.<br /><br />Vi har også fått med oss mange fra næringsliv, fra forvaltning og det sivile samfunn, og vi har hatt seminarer og konferanser arrangert av interesseorganisasjoner, bedrifter og etater.<br /><br />Vitenskapen er vill og vakker!<br />Jeg innledet Vitenskapsåret med en kronikk i Aftenposten 23. desember i fjor der jeg skrev at ”I jubileumsåret 2011 synes jeg det er grunn til å løfte fram begrepet vitenskap, det litt høytidelige, flotte og farlige ordet vitenskap, som bærer i seg vår undring og vår beundring i møtet med vanskelig, men også vill og vakker verden.”<br /><br />Jeg la vekt på vitenskapens fortrinn, men inkludere kritiske spørsmål om dens begrensninger. Og jeg ville øke bevisstheten om vitenskapens egenart.<br /><br />Vitenskapen søker sannhet. Og vi aksepterer at sannhet nettopp er et ideal, og at kunnskapen hele tiden utvides og revurderes. Men på et tidspunkt er verdens vitenskapsfolk bredt og unisont enige om at noe er sant: penicillin dreper bakterier, klorfluorkarboner skader ozonlaget, den globale oppvarmingen er delvis menneskeskapt. Da vil det være uansvarlig av politikere ikke å handle deretter. Usikkerheten og begrensningene må på dgasorden, men også mulighetene!<br /><br />Tvil og kritikk er et tveegget sverd. Det er våre fremste verktøy for å bringe forskningen videre, men det er også med på å begrense iverksettingen av tiltak som vi senere innser skule vært iverksatt mye før. Hvor lenge visste vi ikke at røyking var farlig før det kom en politisk reaksjon?<br /><br />Tvilen virker, fordi mange tror at vitenskap handler om kalde, harde udiskutable fakta. Hvis noen så forteller at noe er usikkert, oppfatter folk at hele forskningen er i villrede. Forskerne derimot, vet at det ikke er slik. De vet at det er usikkerhet i all forskning, fordi forskning og kunnskapsutvikling er en stadig pågående prosess. Ja, vi vet at røyking fører til kreft, men vi forstår ennå ikke fullt og helt mekanismene som gjør at det skjer.<br /><br />Hva nå?<br />Vitenskapsårets erfaringer og kunnskapsdebatter blir et av de viktigste grunnlagene for Forskningsmeldinga 2013. Det arbeidet begynner nå. Men først skal vi ha med oss konferansen ”Kulturen i kunnskapssamfunnet” som i seg selv er en god illustrasjon på kunnskapstriangelet: samspillet mellom høyere utdanning, forskning og innovasjon. På denne konferansen spør vi hvordan Norge skal bli en enda mer kreativ og innovativ nasjon framover, og vi peker på barrierer og ikke minst muligheter som ligger i triangelets elementer: hvordan skal vi bli bedre på det sektorovergripende og tverrfaglig, hvordan skal vi få til bedre samspill og partnerskap?<br /><br />I løpet av Vitenskapsåret har vi satt kunnskapstriangelet på dagsordenen i flere sammenheng. Fra oppussing, forbrukerbevissthet og miljøutfordringer til Norges bidrag til bedre innsikt i klimautfordringen. Overalt må vi finne nye måter for samspill og samarbeid mellom aktørene innen utdanning, forskning og innovasjon. Dette er kanskje ett av hovedspørsmålene på veien videre.Tora Aaslandhttp://www.blogger.com/profile/10839904682667225390noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-448320865179016780.post-1844422003233973572011-11-04T08:07:00.000+01:002011-11-04T08:12:25.648+01:00Kan politikerne stole på vitenskap?I anledning Vitenskapsåret 2011 inviterer jeg 9.-10. november til en stor konferanse med spørsmålet : Kan vi stole på vitenskap? Konsekvensene av å stole på forskning for tidlig kan rett og slett være for store. Men samtidig blir konsekvensene enorme hvis politikerne ikke tar hensyn til vitenskapen. <br /><br />Forskning er grunnlag for beslutninger<br />Et viktig argument for å investere i forskning er å sikre politikere et godt kunnskapsgrunnlag. I neste omgang kommer denne kunnskapen befolkningen til gode. Som minister med ansvar for norsk forskning uttaler jeg meg ofte om publiserings- og siteringsnivået til norske forskere. Men hva forteller antall publiseringer og siteringer om relevansen av kunnskapen som blir produsert? Og er det et problem hvis det som blir publisert ikke oppfattes som relevant?<br />For vitenskapen er det ikke et problem. Hvis vi tar for gitt at forskningsresultatene som publiseres har gjennomgått sunn fagfellevurderinger, er all forskning relevant. <br /><br />Hvem kan vurdere hva som er god og hva som dårlig kunnskap annet enn historien? Noen studier kan ha allmenn interesse og dermed ha en stor nyhetsverdi. Andre kan knytte seg til smalere tema mer for de spesielt interesserte. Det betyr selvsagt ikke at forskning som knytter seg til mer spesielle problemstillinger i seg selv er dårligere. Samtidig er det å falsifisere en hypotese definitivt ikke dårlig forskning, selv om den kan ha mindre nyhetsverdi. Den er heller ikke mindre relevant sett fra samfunnet sin side. <br /><br />Stadig ny kunnskap<br />Mitt poeng med overskriften ”Kan politikerne stole på vitenskap?”, er at politikk ikke kan basere seg på enkeltstående forskningsresultater. Forskning rundt opphavet til sykdommen kronisk utmattelsesyndrom kan fungere som et eksempel. I 2009 publiserte forskergruppen til Judy Mikovits en artikkel i tidsskriftet Science, der man gjennom flere eksperimenter kunne påvise at sykdommen skyldtes en virusinfeksjon. Historien fikk stor oppmerksomhet i media verden rundt. Det kom raskt krav om at resultatet burde få politiske konsekvenser for hvordan samfunnet tilpasser seg sykdommen. Politikerne holdt seg i ro mens forskerne startet arbeidet med finne ut om hypotesen holder mål. Det vet vi nå at den foreløpig ikke gjør. Ingen har klart å finne det samme viruset i tilknytning til pasienter med utmattelsessyndromet. I juli i år ble deler av Mikovits’ originalartikkel trukket tilbake. Ikke på grunn av juks, men på grunn av feil i forsøkene. <br /><br />Enkeltresultater<br />All ny kunnskap har i seg usikkerhet. Konkusjonene kan komme av tilfeldigheter, av feilberegninger, eller til og med av juks. Nye uavhengig studier som bekrefter tilfellet er dermed viktig og en selvfølge innen all medisinsk forskning. Konsekvensene av å stole på forskning for tidlig kan rett og slett være for store. Men samtidig blir konsekvensene enorme hvis politikerne ikke tar hensyn til vitenskapen. Gode politikere skal handle hvis kunnskapsgrunnlaget viser at politiske justeringer er nødvendig. Her har historien mange eksempler på at vi har handlet for sent. Hvor lenge visste vi ikke at røyking var skadelig før en politisk reaksjon kom? Hvor mye mer kunnskap trenger vi for å vite at klimautslippene våre skader jordkloden? <br /><br />Mediene har en tendens til å dekke enkeltresultater fra forskningsverdenen. Dette er helt naturlig og ikke noe problem i seg selv. Problemet oppstår hvis opinionen ikke forstår forholdet mellom forskeren og politikeren. Vi politikere kan ikke stole blindt på forskning. Men forskning kan hjelpe oss mot bedre beslutninger hvis vi tillater at forskningen må ta den tiden det tar. Derfor er det så viktig å investere tilstrekkelig i langsiktig, grunnleggende forskning. En oppdatert og kunnskapsfokusert forvaltning er mitt svar på mange av de spørsmålene jeg stiller. Politikere må ha et apparat rundt seg som forstår usikkerheten i hva vitenskapen kan fremlegge og som evner å oversette denne til reelle politiske valg. <br /><br />Å telle en publikasjon er relativt enkelt. Å vurdere om innholdet har politisk relevans, er mye vanskeligere. Og slik bør det være. <br /><br /><br />Konferansen Kan vi stole på vitenskap? arrangeres 9.-10 november i Universitetets Aula i Oslo. <br />Her møtes politikere, forskere, studenter, byråkrater og journalister for å drøfte blant annet hva som skjer med vitenskapelige funn i møte med den politiske hverdagen. Andre spørsmål til debatt er fagfellevurderinger og verdier. <br />Hovedinnleder første dag: Dr. Ben Goldacre, forfatter av Bad Science og spaltist i The GuardianTora Aaslandhttp://www.blogger.com/profile/10839904682667225390noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-448320865179016780.post-11133203607276676002011-10-03T16:40:00.005+02:002011-10-03T17:14:09.470+02:00Hvordan får vi enda bedre helse- og sosialfagutdanninger?Arbeidet med å skrive en stortingsmelding om velferdsstatens yrker går nå over i en viktig fase med politiske avklaringer. <br /><br />Blant annet er vi midt i en viktig diskusjon om de helse- og sosialfaglige utdanningene. Hvordan skal vi bli enda bedre til å ta oss av barnevernsbarn slik at de mestrer livet sitt? Av arbeidsløse slik at de får og mestrer et arbeid? Av rusmisbrukere slik at de kommer tilbake til samfunnet? Av psykisk syke slik at de møter respekt og opplever at de er verdsatt som mennesker? Av syke slik at de får best mulig behandling?<br /><br />Vi har gode utdanninger for mye av dette i dag, men de dekker ikke alt like godt. Dessuten er det noen sentrale utfordringer som handler om at profesjonene må samhandle bedre, kjenne bedre til hverandre og hverandres grunnlag. Profesjonsidentitet og stolthet kan komme i motsetning til behovet for kommunikasjon og samhandling. Avgjørende i alt arbeid med barnevernsbarn, med sosialklienter, med folk med psykiske lidelser og med dem som oppsøker et NAV-kontor, er at det ofte trengs flere typer kompetanse, det trengs fagfolk som samarbeider. Da er det viktig at disse fagfolkene har respekt for hverandre.<br /><br />Vi vet at vi trenger både generalister og spesialister. Noen kjernespørsmål er: bygger vi best opp en spesialisering slik for eksempel leger og sykepleiere gjør i dag ved å ha en generalistutdanning som grunnlag og spesialisering som neste trinn? Eller er brukergruppene best tjent med at vi starter spesialiseringen med en gang? Er det slik at noen utdanninger eller profesjoner skal være de eneste til å gi tjenester til bestemte brukergrupper?<br /><br />Jeg ser at det er reaksjoner på noen måter å tenke på når det gjelder forholdet mellom generalister og spesialister og deres utdanningsløp. Jeg er selvsagt åpen for å vurdere ulike måter å gjøre det på. Det som er viktig for meg er å ta vare på det beste vi har i eksisterende utdanninger, men samtidig erkjenne behovet for ekstra dimensjoner. Det er å være trygg i sin egen profesjon, samtidig som man ikke misforstår sin trygghet slik at de andre faggruppene man må samarbeide med oppfattes som lite kompetente.<br /><br />Jeg håper at vi i den politiske prosessen som gjenstår i meldingsarbeidet om velferdsstatens yrker, makter å finne gode løsninger på de spørsmålene som er stilt. Og jeg håper at det kan skje uten den mistro og manglende tillit som det er sterke tendenser til i debatten de siste dagene. Selvsagt må vi ha debatt, men den må ikke baseres på antakelser, men på fakta.<br /><br />For vi har alle et felles mål: utdanninger og kompetanse til brukernes beste!Tora Aaslandhttp://www.blogger.com/profile/10839904682667225390noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-448320865179016780.post-1214251550378152212011-08-18T10:18:00.004+02:002011-08-18T11:01:35.077+02:00For mye utdanning?I fjor høst hadde både <em>Klassekampen</em> og <em>Teknisk Ukeblad</em> flere innlegg som argumenterte for at utdanningsnivået var blitt for høyt i Norge. Dette ble utløst av en kritikk av et forskningsarbeid fra Statistisk sentralbyrå (Bjørnstad m.fl.) som viste en framskriving av behovet for arbeidskraft etter utdanning frem til 2030. Diskusjonen ser ut til å ha blusset opp igjen nå, gjennom bl.a. et intervju i tu.no av Thomas Hylland Eriksen mandag 16. august. Det mest slående med alle disse meningsytringene er at det er et totalt fravær av henvisninger til forskning og studier på feltet. Akademisk arroganse vil jeg si – og ganske overraskende fordi kritikerne selv er forskere og burde være vant med å dokumentere påstandene sine.
<br />
<br />Det argumenteres av flere for at en økning av antall studieplasser og oppfordring om å ta høyere utdanning vil ta folk bort fra fag- og yrkesopplæringen til høyere utdanning. Dette er en feilslutning, for det ene fører ikke automatisk til det andre. Det er viktig at alle forstår at det er både mulig – og svært ønskelig – at vi både får flere med fagopplæring og med høyere utdanning samtidig. Dette er hovedargumentet og grunnlaget i St.mld. 44 (2009-2010) Utdanningslinja – som Stortinget sluttet seg til i fjor.
<br />
<br />For det første, vi trenger flere med høyere utdanning. Lærere, sykepleier og ingeniører er ikek minst de fagområder for høyere utdanning som Regjeringen har prioritert. Både i Norge og internasjonalt viser all forskning at behovet for høyt utdannet arbeidskraft øker og at vi vil hindre vekst og utvikling dersom vi ikke sørger for at flere tar høyere utdanning. Det er ganske lett å forstå hvorfor: På samme måte som senere års framskritt har vært mulig gjennom en betydelig styrking av høyt utdannet arbeidskraft, så vil framtidens utvikling også være avhengig av at arbeidskraften øker kompetansen og innsikten tilsvarende. Arbeidskraft erstattes av maskiner og avansert utstyr, og det krever stadig mer kompetanse for å drive og styre utstyret. Derfor må våre universiteter og høgskoler stadig utvikle kvaliteten og nye relevante studietilbud og derfor må stadig flere av framtidens sysselsatte ha utdanning herfra.
<br />
<br />For det andre, vi trenger flere med fag- og yrkesopplæring. Det er allerede i dag mangel på arbeidskraft med flere typer fagutdanning, og SSBs framskrivinger viser at mangelen kan bli større i årene framover dersom ikke flere utdanner seg innen fag- og yrkesopplæringen. Dette gjelder særlig elektrofag, mekanikk- og maskinfag og en del bygg- og anleggsfag, og ikke minst helse- og sosialfag.
<br />
<br />Det er ingen tvil om at de som ikke fullfører videregående opplæring er sårbare i arbeidsmarkedet. Deres tilknytning til arbeid er ofte tilfeldig og de er gjerne de første som må gå i vanskelige tider. De har mye lavere sysselsetting – og større arbeidsledighet – enn de som har fag- eller svennebrev og høyere utdanning. I tillegg viser statistikken at arbeidsgivere investerer vesentlig mindre i dem gjennom kurs og andre opplæringsaktiviteter enn i arbeidstakere med mer formell utdanning. Folk uten utdanning utover grunnopplæringen er overrepresenterte blant arbeidsledige, uføretrygdede og har mye større sannsynlighet for å bli domfelte, rusavhengige og få andre vanskeligheter. Det er selvsagt ikke slik at ufaglærte nødvendigvis faller ut av arbeids- og samfunnslivet, tvert i mot er det mange som klarer seg veldig bra, får gode og stabile jobber og oppnår mye høy realkompetanse gjennom å delta på arbeidsmarkedet. Men det er liten tvil om at konkurransen om de ufaglærte jobbene blir tøffere, samtidig som disse som gruppe er mer sårbare for negative konsekvenser.
<br />
<br />Av et gjennomsnittlig årskull har rundt 70 prosent av ungdommene fullført videregående opplæring 5 år etter at de er ferdig med 10. klasse. Resten har enten avbrutt opplæringen, har fullført uten bestått eller de er fortsatt i videregående opplæring. Andelene som ikke består er oppsiktsvekkende stabil over tid. Det er årsaken til at kunnskapsministeren har satt i gang en omfattende og sammensatt satsing, Ny giv, som skal bidra til å heve andelen som fullfører.
<br />
<br />SSBs framskrivinger viser at andelen sysselsatte uten utdanning utover grunnopplæring kommer til å bli redusert med 50 pst. (fra 27 pst. i 2007 til 18 pst. i 2030 av de sysselsatte) fram mot 2030. Også behovet for personer med gjennomført studieforberedende studieretning og handel- og kontorfag fra videregående skole uten ytterligere høyere utdanning vil reduseres merkbart, mens behovet for arbeidskraft med fag- og yrkesopplæring og høyere utdanning (på alle nivå) andelsmessig vil øke tilsvarende. Dette er en utvikling som vil prege andre sammenliknbare land slik som eksempelvis forskerne fra EU-prosjektet <em>New Skills for New Jobs</em> viser. Det er de ufaglærtes jobber som forsvinner, og nye jobber som skapes krever som oftest fag- eller svennebrev eller høyere utdanning. Det vil fortsatt være behov for en del ufaglært arbeidskraft til mange jobber, erstatningsbehovene for folk som slutter som følge av pensjonering eller liknende vil fortsatt være store. Men betydningen for økonomien og andelen av de sysselsatte uten formell utdanning vil altså i sum falle ganske merkbart. Det er viktig at de som uttaler seg om utdanningsbehov tar disse realitetene innover seg.
<br />
<br />Heldigvis er vi inne i en ungdomsbølge for tiden. Antallet ungdommer i kullene vil vokse ganske merkbart i årene fremover. Antallet unge i alderen 19-29 år vil vokse med over 90 000 personer mellom 2008 og 2015, og økningen er på rundt 115 000 i 2020. I tillegg kommer ungdom som innvandrer til Norge. Norge har klart seg bemerkelsesverdig godt gjennom finanskrisen, og arbeidsinnvandringen er relativt høy. I ungdomsbølgen er det et betydelig potensial for å øke <em>både</em> antallet unge som tar og fullfører fag- og yrkesopplæring og antallet som tar høyere utdanning. Sammen med den andelen av ungdomskullene som i dag vokser opp uten å fullføre opplæring eller utdanning utover grunnskolen er det altså mange flere enn i dag som skal ha skole-, lære- og studieplasser. Regjeringen har heldigvis innsett dette og har ambisiøse planer for å øke antallet med fag- og svennebrev og med høyere utdanning, inklusive fagskoleutdanning. Det er viktig både for enkeltmenneskene og for økonomien vår at vi sørger for en god opplæring og utdanning til befolkningen, og det krever flere studieplasser og at flere gjennomfører og fullfører formell utdanning utover grunnopplæringen.
<br />
<br />Jeg håper at også andre meningsbærere kan være enige i det.
<br />Tora Aaslandhttp://www.blogger.com/profile/10839904682667225390noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-448320865179016780.post-65550265558943844332011-07-07T22:08:00.001+02:002011-07-07T22:12:08.802+02:00Studentlivet før semesterstart<div><span style="font-size: medium;">Det nærmer seg snart et nytt semester. Nye kandidater skal søke kunnskap – kunnskap vi trenger for å opprettholde velferdssamfunnet og skape nye verdier og løsninger. Kunnskap som er viktig for den enkelte. Da blir tanken på økonomi påtrengende for mange studenter (og for studentenes interesseorganisasjon NSO). Studenttida er kanskje den mest spennende man har i løpet av livet. Men økonomisk er det ingen dans på roser. </span><br />
<br />
<strong>Det viktigste: Et sted å bo<br />
</strong>Den viktigste enkeltfaktoren for studenter er bolig. Derfor har regjeringen satset hardt på utbygging av nye, rimelige studentboliger. Vi er nå oppe i et tempo på rundt 1000 nye studentboliger per år. Det skal vi fortsette med, og på sikt vil det hjelpe for enda flere. Vi har tredoblet takten i studentboligbygging sammenliknet med regjeringen fra før 2005. Hvis den hadde fortsatt, hadde over 3000 flere nå stått i kø for studentbolig.<br />
<br />
<strong>Målet er 1000 nye studentboliger per år<br />
</strong>Når det nærmer seg studiestart kommer det til å stå i avisene noe i retning av at ”vi ligger langt bak regjeringens eget mål om dekningsgrad på 20 prosent”. Vi har <u>ikke</u> et slikt mål. Først og fremst fordi det er et dårlig mål. Noen steder er det lett å få privat bolig. Da er det ikke noe poeng med like stor dekningsgrad som på steder der det er nesten umulig. Målet vårt er antall konkret antall studentboliger.<br />
<br />
<strong>Jobbe ved siden av?<br />
</strong>Det <em>er</em> mulig å klare seg med bare studiestøtta, dersom man har rimelig bolig (for eksempel studentbolig). Men for de fleste blir det et for begrenset liv. Vi har satt i gang en levekårsundersøkelse blant studenter for å få et best mulig grunnlag for å vurdere tiltak. Den informasjonen vi har i dag viser likevel klart at de aller fleste jobber ved siden av studiene. Den gode nyheten er at dette ikke virker negativt på studiene. De fleste blir mer strukturert av å ha en jobb ved siden av, og erfaringen fra arbeidslivet er positiv. Men selvsagt: målet er at flere skal kunne være heltidsstudenter.<br />
<br />
<strong>Hva skjer med studiestøtta?<br />
</strong>Den rødgrønne regjeringa har <em>prisjustert</em> studiestøtta hvert år (i motsetning til den forrige regjeringa). Det betyr at studiestøtta stiger med like mye som gjennomsnittelig prisstigning. Det er feil når NSO sier at boligutleieprisene ikke er inkludert i denne faktoren. Man kan selvsagt hevde at siden bolig er så viktig for studentene burde den telle mer, og at den har steget mer enn gjennomsnittet. På den annen side har ting som klær og mat steget mindre enn gjennomsnittet. Jeg tror gjennomsnittelig prisstigninger det mest ryddige. Alt annet blir for komplisert.<br />
<br />
Studiestøtta er ment å dekke livsopphold mens man skaffer seg en utdanning. Det er ikke meninga at studiestøtta skal holde følge med lønnsutviklingen i samfunnet. Økt studiestøtte er av Regjeringen i Soria Moria 2 først og fremst prioritert til studenter med funksjonsnedsettelser og studenter med barn. Disse gruppene kommer først. Etter det får vi blant annet levekårsundersøkelsen som blir et viktig grunnlag for å diskutere det generelle nivået.<br />
<br />
<strong>Gratis høyere utdanning<br />
</strong>I motsetning til nesten alle andre land er høyere utdanning gratis i Norge. Det er ingen skolepenger. Vi har også gunstige ordninger for våre doktorgradskandidater. Dette er det grunnleggende i politikken for høyere utdanning. Og det setter oss i særklasse når det er snakk om studenter og økonomi.</div>Tora Aaslandhttp://www.blogger.com/profile/10839904682667225390noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-448320865179016780.post-63586448345697645722011-06-16T08:34:00.000+02:002011-06-16T08:36:28.187+02:00Opposisjonens avmakt?Min gode bekjente gjennom mange år, Trine Skei Grande, har gjort det til sin favorittøvelse å skjelle ut regjeringen generelt og meg spesielt. I siste nummer av Forskerforum gjør hun det igjen, med usaklige personkarakteristikker først og fremst av meg, men også av statsrådskollega Kristin Halvorsen og KUF-komiteens leder Marianne Aasen.<br /><br />En opposisjonspolitiker får nok lett følelsen av avmakt når det er flertallsregjering, og når dermed de mest avgjørende politiske diskusjonene foregår internt i regjeringen. Men det er flere måter å håndtere det på. Både Skei Grandes forgjenger fra Venstre i KUF-komiteen, Odd Einar Dørum og flere av dagens øvrige opposisjonspolitikere i den samme komiteen har vært og er mye mer opptatt av å finne gode løsninger og debatter. Både Høyre, FrP og KrF har kommet med innspill som vi har tatt hensyn til. Dette inkluderer initiativ til gode debatter i Stortingssalen. Det å være politisk uenig behøver ikke bety utskjelling og sverting. Skei Grande inviterer ikke akkurat til nærmere kontakt ved sine stadige, uforsonlige og kraftige angrep.<br /><br />Skei Grande mener jeg har levert for få saker til Stortinget. Vanligvis bruker hun mye energi på å hevde at forskning og høyere utdanning er langsiktige satsinger. Dette er jeg enig i. Feltet egner seg ikke for mange enkeltsaker; langsiktighet og forutsigbarhet er grunnleggende. Nettopp derfor har jeg satt i gang brede prosesser for å utvikle politikken videre: Vitenskapsåret 2011 er første etappe fram mot ny forskningsmelding i 2013. Regjeringen arbeider bredt og åpent med en ny stortingsmelding om utdanningene for velferdstjenestene, samtidig som vi følger opp det grunnlaget som er lagt for ny lærerutdanning og flere og bedre lærere. Vi har hatt en arbeidsgruppe som har utredet handlingsrommet ved våre høyere utdanningsinstitusjoner, vi har i de samme institusjonene en åpen og spennende prosess med samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon, og vi har i oppfølgingen av stortingsmeldinga om utdanningslinja løftet fram fagskolene. Meldinger som er i arbeid, kommer selvsagt til Stortinget når de er ferdige, men alle oppfølginger og prosesser er presentert for Stortinget i budsjettdokumenter eller tatt opp i interpellasjoner. At Venstre ikke bryr seg så mye om dette, må være partiets eget valg.<br /><br />Det mest oppsiktsvekkende i intervjuet med Forskerforum er at Skei Grande går så langt i sin svartmaling at journalisten må korrigere hennes virkelighetsbeskrivelser. Venstre kan godt mene at de vil satse mer på forskning og høyere utdanning enn regjeringen. Men jeg står trygt og dokumentert på at veksten i forskningsbevilgningene har vært betydelig i de rødgrønnes regjeringstid (vekst på 51 prosent – 28 prosent realvekst), og at vår stasing på nye studieplasser har vært kraftfull: neste 7 000 nye studieplasser som etter hvert vil øke kapasiteten i høyere utdanning med over 19 000. Det er tydelig at Skei Grandes opplevelse av avmakt virker slik at når hun ikke når fram med sin elendighetsbeskrivelse, tyr hun til utskjelling og usaklige personangrep. Det er ikke særlig konstruktivt!Tora Aaslandhttp://www.blogger.com/profile/10839904682667225390noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-448320865179016780.post-72622453029007298202011-05-26T14:10:00.000+02:002011-05-26T14:22:13.940+02:00Fakta om studierProfessor Kai A. Olsen (BT 26/5) er tydeligvis så uenig i hvordan dagens høyskoler og universitet drives at han ikke tar seg tid til å lese Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport om høyere utdanning, - eller ta seg tid til å forstå hva som står der. Han tyr i stedet til personangrep og en lang rekke påstander som overhodet ikke støttes av dokumentasjon <br /><br />Kvalitetsreformen ble innført i 2003. Regjeringens statusrapport fra 2007 viste at Kvalitetsreformen har lykkes på mange områder Et av målene med Kvalitetsreformen var at studentene skulle få bedre oppfølging og dermed kunne gjennomføre studiene mer effektivt. For å kunne vurdere om reformens målsettinger lykkes, har regjeringen vært opptatt av å utvikle et bredt statistikkgrunnlag som måler mange sider ved aktiviteten ved høyskoler og universitet. Derfor offentliggjør Kunnskapsdepartementet hvert år en rekke slike statistikker som blant annet rapporten ”Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner”. <br /><br />Olsen reduserer spørsmålet om hvor mye og hvor fort studentene kommer seg gjennom studiene til hvor mange som gjennomfører på normert tid. I Kunnskapsdepartementets rapport er det ikke tilfeldig at det første målet vi presenterer på gjennomstrømming er hvordan studentene gjennomfører i forhold til sine egne planer. Dette er et mål som tar hensyn til at mange tar deltidsstudier og at man gir rom for individuell variasjon. Dette målet har vist en positiv utvikling over tid. <br /><br />Vi undersøker også hvor mange studiepoeng den enkelte student gjennomfører (som har vist en positiv utvikling, spesielt i den første tiden etter innføringen av Kvalitetsreformen), hvor mange kandidater som blir uteksaminert, og altså gjennomføring på normert tid. Vi er helt tydelige på at dette sistnevnte målet ikke tar hensyn til overganger mellom studiesteder eller andelen deltidsstudenter. I en videre utvikling av dette målet må vi følge den enkelte student over tid og i hele studieløpet. <br /><br />Tilstandsrapporten innholdet også en rekke mål og vurderinger rundt de fleste av problemstillingene Kai Olsen mener å vite sannheten om og anklager departementet for juks.. Jeg kan forsikre Olsen med at vi ikke driver med sminking, men at det derimot drives et grundig arbeid for å sørge for mer lik bruk av karakterer. Det finnes ikke dokumentasjon på at lavere strykprosent skyldes ”tilpasning til et belønningssystem”. Han vil også se at forholdet mellom hvor gode karakterer studentene har når de begynner og når de er ferdige ikke er så enkelt som Olsen tror. Tilstandsrapporten gir også en omfattende dokumentasjon på hva vi faktisk vet om kvalitet i studiene, både nasjonalt og internasjonalt. <br /><br />Regjeringen og et samlet Storting innførte Kvalitetsreformen for å styrke kvaliteten i høyere utdanning. Dette arbeidet er ikke ferdig og prioriteres fortsatt. Et bredt kunnskapsgrunnlag hjelper oss med å sette inn de rette virkemidlene. Å bedre kvaliteten i studiene er et ansvar som deles av både myndigheter, lærestedene, studentene og den enkelte professor.Tora Aaslandhttp://www.blogger.com/profile/10839904682667225390noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-448320865179016780.post-91330733418480701372011-05-04T08:08:00.004+02:002011-05-06T10:35:12.597+02:00Ikke dyptpløyende nok fra Fagerbergutvalget?Mandag la Fagerbergutvalget fram sin rapport <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2011/bedre-styring-av-offentlige-forskningsmi.html?id=641716">”Et åpnere forskningssystem” (NOU 2011:6)</a>. Jeg synes utvalgets forslag til bedre måling av forskning (et forskningsbarometer) er verdifullt i videre arbeid i forskningspolitikken. Når det gjelder de politiske forslagene fra utvalget om økte forskningsbevilgninger er jeg ikke helt sikker på hvor mye nytt de tilfører. Det meste er kjent fra de ordinære budsjettkampene de siste årene. <br />
<br />
Fagerbergutvalgets innstilling har allerede medført mange kommentarer (se for eksempel <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/article4110183.ece">Knut Olav Åmås sin kommentar</a> i Aftenposten 3. mai).<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVofS3sMR3gpVE8Iimp9NH-GCWtTne7bxCRNt-EO0-AZgb6nXPo5Qeqj7ezW1gsACV_S0WFo4QMSq6fp1H8HSEt4Iq7WjPYwdttiKQg5iSZGjp17llHzz0ZoDtvjzOFaj5yxism_aulqFh/s1600/Fagerberg+NOU.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; cssfloat: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320px" j8="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVofS3sMR3gpVE8Iimp9NH-GCWtTne7bxCRNt-EO0-AZgb6nXPo5Qeqj7ezW1gsACV_S0WFo4QMSq6fp1H8HSEt4Iq7WjPYwdttiKQg5iSZGjp17llHzz0ZoDtvjzOFaj5yxism_aulqFh/s320/Fagerberg+NOU.JPG" width="244px" /></a></div><strong>Forskningsbarometer: ”Måling med mening”</strong><br />
Utvalget kommer med verdifulle innspill til hvordan forskningsstatistikken kan brukes på nye måter for å utvikle bedre styringsverktøy i forskningspolitikken i årene som kommer. I høringsprosessen vil jeg spørre om hvordan dette kan bli et nyttig verktøy for så vel myndigheter, institusjonsledelse og forskere. Hvilke typer analyser kan man gjøre basert på dette? Og, hvordan kan det spille sammen med finansieringssystemene og den styringsdialogen vi har med institusjonene på en god måte. <br />
<br />
Kunnskapsdepartementet la selv fram et forskningsbarometer i mars. At dette fikk samme navn som det utvalget foreslår er tilfeldig. Jeg sa den gangen at jeg håpet at Fagerbergutvalgets innstilling vil gi gode råd til hvordan indikatorer brukes til å forbedre det norske forskningssystemet ytterligere, og i rapporten har de gitt sine råd. <br />
<br />
<strong>Om balanse mellom virkemidler </strong><br />
Det er positivt at utvalget er enig med meg i betydningen av å styrke frie konkurransearenaer for forskningsfinansiering. Jeg har prioritert å styrke den åpne arenaen i inneværende års budsjett med 60 mill kr. Sammen med at mellom 65- 70 % av FoU- finansieringen i UH-sektoren skjer gjennom grunnbevilgningen, gir denne økningen noe bedre rom for den forskerinitierte, nysgjerrighetsdrevne forskningen. <br />
<br />
En god balanse mellom åpne konkurransearenaer på den ene siden og programsatsninger på den annen side er viktig. Programmene har ofte finansiering fra flere departementer. Programmene er dessuten ulike i sin innretning og åpenhet. Noen møter universitetenes forskning bedre enn andre, og universitetene har derfor ulik uttelling i programmene. Det er viktig at programmene også er med på å sikre den brede kunnskapsbasen, disiplinutvikling, grunnforsking, og rekruttering (og det siste gjør de!!), <br />
<br />
Men jeg forventer også at forskningsmiljøene (også universitetene) retter seg mot disse nasjonale prioriteringene og bidrar med viktige kunnskapsbehov for samfunn og næringsliv. Dette er også god og legitim forskningsfinansiering! <br />
<br />
Jeg vil sørge for at vi får systematisk kunnskap for å vurdere gjentatte påstander om at programmene er for smale, at de ekskluderer viktige fag og miljøer, og om det er uhensiktsmessige barrierer for forskningsinitiativ. <br />
<br />
Balansen mellom virkemidlene vil være et viktig anliggende for meg videre. Vi må kontinuerlig vurdere balansen i systemet vårt, balansen i bruk av forskjellige virkemidler og balansen i bruk av konkurransearenaer og direkte midler til institusjonene. En prioritering av åpne konkurransearenaer kan ikke alene løse utfordringene institusjonene har i å prioritere. <br />
<br />
Jeg har som statsråd vært opptatt av en tydelig ledelse og styring av våre universiteter og høyskoler. Det arbeides godt i universiteter og høgskoler med å profesjonalisere og styrke den strategiske og faglige ledelsen, med å utvikle profilerte institusjoner og med SAK. Jeg vil vurdere utvalgets forslag og analyser i dette lys. Vi trenger en politikk og vi trenger virkemidler og prioriteringer som styrker institusjonene som strategiske aktører. Dette mener jeg er vesentlig for å sikre kvalitet og bærekraftighet i vårt nasjonale system. <br />
<br />
<strong>Om vekst i bevilgningene</strong><br />
Utvalget foreslår en bevilgningsøkning på to milliarder kroner til forskning. Jeg synes utvalget gjør det litt enkelt for seg selv gjennom å prioritere tiltak nesten utelukkende gjennom vekst i bevilgningene. Jeg hadde forventet meg noe mer dyptgående analyser bak forslaget om økte bevilgninger. Det er få forslag til omprioriteringer av dagens forskningsmidler. <br />
<br />
Hvis vi skal måle denne regjeringens forskningssatsing i kroner og øre, er det bevilget ca 5 millarder kroner mer fra 2005 til 2011 ( i 2010-kroner). Prosentvis er dette den største økningen av alle satsingsområder. Som nedfelt i Soria Moria erklæringen og i forskningsmeldingen vil regjeringen fortsette å øke forskningsbevilgningene i årene framover, men tiltak med budsjettmessige konsekvenser må behandles i de ordinære budsjettprosessene.Tora Aaslandhttp://www.blogger.com/profile/10839904682667225390noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-448320865179016780.post-23265543895498303022011-04-18T09:56:00.005+02:002011-04-18T20:35:34.194+02:00Forskningens utfordringer og muligheter<div>Per Brandtzæg hadde nylig et innlegg i VG under overskriften “Rentenist eller innovatør?”. Brandtzæg er en av de mest aktive forskningspolitiske debattantene – og skal ha honnør for det. Jeg er helt enig med ham i at kunnskap er den sikreste investering fram mot en krevende framtid, og at kunnskap her må være i betydningen “kunnskapstriangelet”: forskning, høyere utdanning og innovasjon. Gjerne med universitetene som limet mellom disse.</div><div></div><div><br />
Kunnskapstriangelet er sentralt for regjeringen. Sammenhengen mellom forskning, høyere utdanning og innovasjon gir mening, både når vi gir rom for flere studenter, når vi styrker forskningen og når v i oppfordrer både høyere utdanningsinstitusjoner og næringsliv til å være åpne om kunnskapsbehov og å kjenne til hverandre. Det er ikke uten grunn av vi satser på å utdanne flere og bedre lærere, helsearbeidere og ingeniører samtidig som vi styrker kunnskapsgrunnlaget ved å gi muligheter både for fremragende forskning og fremragende undervisning.</div><div></div><div><br />
Brandtzæg er bekymret for “fri” forskning og for forutsigbarheten i forskningen. Regjeringen omprioriterte ganske riktig i årets budsjett, slik at Forskningsrådets program for fri prosjektstøtte ble styrket. Men jeg vil hevde at forskning som ikke er omfattet av en eller annen ramme eller satsingsområde også har en stor grad av mulighet til forskerstyring. Og uansett hva Brandtzæg måtte mene om SFFene, så bidrar de til å heve kvaliteten. Universitetene kunne kanskje være enda flinkere til å sikre inkludering og videreutvikling av den frontkunnskap som SFFene leverer.</div><div></div><div></div><div><br />
Men når dette er sagt om den forskningspolitiske debatt, så skal det mye til for alle debattanter å la være å ta pengerunden. Henning Warlo viser det til fulle i sitt tilsvar til Brandtzæg. Her er det bare snakk om hvor mye mer i dette tilfelle Høyre ville ha bevilget til forskning generelt og til “fri” forskning spesielt, dersom de hadde makten. Jeg aksepterer selvsagt at forskningsbevilgningene er grunnleggende, men her har da virkelig regjeringen levert med en økning på 51% fra 2005 til 2011. Nesten iIkke noe annet satsingsområde har hatt en like stor økning!</div><div></div><div></div><div><br />
Vi ser selvsagt utfordringene med forskningsfondet og avhengigheten av rentenivået. Det er en viktig oppgave vi må løse i de nærmeste årene, ikke minst fordi veksten i forskningsbudsjettene skal fortsette, jfr Forskningsmeldinga “Klima for forskning” fra 2009.</div><div><br />
<br />
Vitenskapsåret 2011 er starten på neste forskningsmelding. Den kommer i 2013. Jeg har fremdeles et håp om at forskningsdebatten i Vitenskapsåret dreier seg om vitenskapen, om nysgjerrigheten, om innholdet og kvaliteten i forskningen, om hva slag spørsmål vi skal stille og hvilke svar vi kan få om alt det vi mennesker gjør og alt det naturen overrasker oss med.</div>Tora Aaslandhttp://www.blogger.com/profile/10839904682667225390noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-448320865179016780.post-65711710145164784592011-03-17T07:34:00.002+01:002011-03-18T13:05:47.319+01:00Feilresonnement om internasjonaliseringI Stortinget var det forleden debatt om internasjonalisering med utgangspunkt i en spennende <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2010-2011/1103151/">interpellasjon fra Henning Warloe fra Høyre</a>. Venstre gjorde som de pleier: Trine Skei Grande besvarer alle debatter om universiteter og høyskoler med å si at ”vi [er] alvorlig bekymret når basisbevilgningene til institusjonene presses over tid, som vi nå ser at de gjør”. Kanskje taktisk lurt, men er resonnementet sant?<br /><br />Dette var altså en debatt om norske universiteter sin posisjon internasjonalt. Vi må derfor anta at Venstres resonnement har omtrent følgende struktur:<br />1. Basisbevilgninger er positivt korrelert med suksess internasjonalt<br />2. Basisbevilgningene har gått ned<br />3. Resultatene internasjonalt blir dårligere<br /><br />Om vi begynner med tredje ledd i det logiske resonnementet, er det verdt å spørre hvordan Venstre mener norske universiteter og høyskolers resultater har blitt dårligere. Det er åpenbart stort forbedringspotensiale på mange områder internasjonalt – for eksempel bør norske studenter dra mer ut, og vi trenger mer forskningssamarbeid både langs etablerte mønstre (Nord-Amerika og EU) og med nye land (eks. Kina og Brasil). Men så vidt jeg vet har Norge framgang på de aller fleste mål internasjonal kvalitet, med framgang på andelen av internasjonal publisering som mest tydelig. På målene vi ikke går fram, er resultatene preget av videreføring.<br /><br />Har basisbevilgningene gått ned? De har ikke gått ned i absolutte eller reelle beløp. Det har derimot vært en kraftig vekst i universitetenes og høyskolenes bevilgninger de siste 5 årene. Kuttet fra 2007 er for lengst tatt igjen. Men bevilgningene til forskning utenom universiteter og høyskoler har økt enda mer, så andelen grunnbevilgning i forhold til den totale aktiviteten i sektoren har gått ned. Hvorfor flere finansieringsstrømmer fører til dårligere resultater er ikke opplagt. Så vil Venstre si at universitetene har fått så mye mer å gjøre (for eksempel fordi det er økning i antallet studenter). Et slikt resonnement er selvfølgelig umulig å gardere seg mot. Men tallene har så langt ikke bekreftet påstanden.<br /><br />Jeg er sikker på at sannheten er mer komplisert enn Venstre tror. Målrettede virkemidler for å øke internasjonalisering av forskning virker bedre enn å sende pengene til grunnbevilgningene til universiteter og høyskoler uten at vi vet om det når fram i kampen om andre (og gode) formål på det enkelte universitet og den enkelte høyskole.Tora Aaslandhttp://www.blogger.com/profile/10839904682667225390noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-448320865179016780.post-33994911106560006102011-01-07T08:37:00.002+01:002011-01-09T21:35:55.073+01:00Et år for vitenskapenDet har vært en god start på <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/kampanjer/vitenskapsaret.html?id=626537">Vitenskapsåret 2011</a>. Vår lansering av året er godt mottatt, og mange fagfolk ønsker at nettopp deres emner trekkes fram. Det er bra! Vi ønsker i løpet av året 2011 å etablere møteplasser med seminarer og konferanser. Målet er å stille åpne spørsmål – gjerne de store spørsmål – og å invitere til allmenn diskusjon og debatt om høyere utdanning, forskning og innovasjon. Kunnskapsdepartementet vil samordne, initiere og tilrettelegge, og vi hilser alle relevante initiativ velkommen!<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><img border="0" height="227" n4="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6_o2pcn4T1wwCMkVrp2aWtjtEu6b90SJ3vTys_gklRO75AUxFrhDeV-hetGbuaqHI5-0YVuVcHOmynweZsqO4z5BYlftqG7naj9sZkymVebPs4AZOo8Mr7kKlSnTcrss6YgUqHRoevZol/s320/vitenskapsaaret_firkant.jpg" width="320" /></div><br />
Så hvorfor Vitenskapsåret 2011? Universitetet i Oslo har allerede startet sitt 200 års jubileum, ikke minst med en flott og innsiktsfull historiebok med spennende omtale av alle pionerene. Vi følger oppbyggingen av det akademiske liv i Norge fra de første grunnsteinene ble lagt i 1811, fulgt opp av begivenhetene i 1814 og fram til dagens studentdemokrati og universitetet som samfunnsaktør. Vi følger forskere verden rundt med tema som spenner fra naturvitenskap til rettsvitenskap. Vi er alle stolt av vår tross alt unge universitetstradisjon, og jubileumsåret i Oslo vil selvsagt være en inspirasjonskilde for den videre utvikling av vitenskap og kunnskapsbygging, både her i landet og internasjonalt. For meg blir Vitenskapsåret 2011 også starten på arbeidet med ny Forskningsmelding i 2013.<br />
<br />
Og hva ellers med den gode start på Vitenskapsåret 2011? UiO sitt eget forskningsmagasin Apollon har en spennende artikkel om sensorer i kroppen som kan koples til framtidens internett. Andre tidsskrift bruker også årsskiftet til å presentere ny kunnskap. Og nesten alle større aviser har hatt vitenskapelige eller kunnskapsmessige overganger til det nye året. Mest poetisk er Klassekampen i sin artikkel den 30. desember 2010 om vitenskapsåret 2010 i Norge. For hør bare: Cellenes internett, Genomets arkitektur, Urdyret dekodet, Sansen for rettferdighet og Hjernecellenes oppstandelse; disse meningsmettede overskriftene skjuler grensesprengende og framtidsrettet forskning om mennesker og dyr og verdensrommene i dem og rundt dem.<br />
<br />
Jeg ser fram til et år med mange spørsmål og kanskje noen svar. Med mye vitenskapelig aktivitet på et mangfold av områder, og kanskje noen gjennombrudd. Viktigst av alt: Kunnskap er svaret på absolutt alle våre utfordringer i stor og liten målestokk. Vitenskapen med sin forankring i fortid og sin higen etter høye mål skal vise vei.Tora Aaslandhttp://www.blogger.com/profile/10839904682667225390noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-448320865179016780.post-66771683650517180252010-12-15T19:41:00.000+01:002010-12-15T19:42:03.814+01:00Nytt Kulturhistorisk MuseumDet har vært mye diskusjon og mange utredninger rundt planene fra Universitetet i Oslo om et nytt Kulturhistorisk Museum. Inspirert av byutviklingen og planleggingen av den nye operaen, gikk museet og dermed universitetet selv tidlig ut med et klart ønske om å plassere et nytt museum i Bjørvika. Disse planene innebærer en flytting av vikingskipene og alle gjenstander fra vikingtid som i dag er plassert i eget hus på Bygdøy. Det er dette forslaget som har utløst store behov for risikovurderinger og utredninger.<br /><br />Til tross for alt som ligger på bordet, har vi enda ikke en helhetlig vurdering av totalrisiko. Derfor arbeider Kunnskapsdepartementet nå med et mandat for et uavhengig ekspertutvalg med internasjonal deltakelse som skal vurdere denne helheten. <br /><br />Det er ingen tvil om at Universitetet i Oslo trenger et nytt Kulturhistorisk museum. Men det er heller ingen tvil om at å utsette våre mest verdifulle kulturminner for den risiko en flytting innebærer, er en særdeles vanskelig beslutning. Viktingskipene er en viktig del av kulturarven, og risiko og eventuelle muligheter for skader må ses både i en nasjonal og en internasjonal kulturminnesammenheng. Vi må derfor være sikre på at vi har den best mulige kompetanse i dette viktige arbeidet. Jeg håper at det arbeidet som utvalget skal gjøre, også kan ha kulturminnefaglig overføringsverdi.<br /><br />I disse dager verserer det noen regnestykker om hvor mye penger som allerede er brukt på utredninger. Fra Kunnskapsdepartementet har vi brukt ca 2,2 millioner kroner på ekstern kvalitetssikring av prosjektunderlaget, og dessuten ekstraordinært 562 000 på Trafikkanalyse Bygdøy. I alt 2,9 millioner. Jeg har forstått at universitetet mener å ha brukt opp mot 10 millioner, inklusive arbeid utført internt av de ansatte ved Kulturhistorisk museum knyttet til dette prosjektet over en rekke år. Statsbygg oppgir å ha brukt ca 10 millioner – først og fremst i forbindelse med planarbeid for utvikling av Bjørvika.<br /><br />Nytt kulturhistorisk museum basert på så risikofylte premisser krever et særdeles solid beslutningsgrunnlag. Derfor er det ikke så oppsiktsvekkende at utredningene koster. Nå trenger vi den helhetsvurderingen som er nødvendig for å sikre et godt beslutningsgrunnlag og en faglig troverdighet. Utvalget bør få tid til å gjøre et grundig og viktig arbeid. Utgiftene til et slikt utvalgsarbeid vil være vel anvendte midler i en sak av så stor nasjonal verdi.Tora Aaslandhttp://www.blogger.com/profile/10839904682667225390noreply@blogger.com0